I høringsbrevet vurderte departementet det som lite bærekraftig å videreføre dagens ordning, gitt det stadig økende presset på messekvoten. Bruken av messekvoten til import av kjøtt til spesielle religiøse grupper, ble heller ikke vurdert som WTO-legalt.

Forslaget i høringen var å opprette to separate tollfrie importkvoter for kosherslaktet kjøtt på 15 tonn og halalslaktet kjøtt på 30 tonn. Kvotestørrelsene ble foreslått på grunnlag av fordelingen av messekvoten mellom kosher- og halalslaktet kjøtt i 2013.

- KLF er tilfreds med endringene slik de nå foreligger. Sluttresultatet er langt bedre enn det som ble foreslått i høringsrunden. Import av kjøtt, slaktet uten bedøvelse med basis i religiøse tradisjoner, kommer nå inn til Norge på en pris som er lik den norske. Slik undergraver en ikke det norske markedet, sier Svein-Erik Eide, sjef for kommunikasjon og medlemskontakt i KLF.

Departementet fremhever at Norge ikke har anledning til å forby import av kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøvelse i tråd med religiøse tradisjoner. Alle har en lovbestemt rett til å få utøve sin religion. Det vil således være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen å forby import av slikt kjøtt.

- KLF ser behovet for å imøtekommer tradisjoner som praktiseres innenfor den jødiske tro (kosher), samt de gruppene muslimer som forholder seg til en streng tolkning av halal, sier Eide.

I fastsettelsesbrevet skriver LMD: Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)mener at det ikke bør være egne særkvoter for import av kosher- og halalslaktet kjøtt. Slik import bør primært skje gjennom eksisterende tollkvoter inn til Norge (EU-kvoter, WTO-kvoter). Egne importkvoter for kosher- og halalslaktet kjøtt vil komplisere importregelverket, og medføre krevende kontrollfunksjoner. Videre mener KLF at det vil være urimelig at enkelte aktører får tilgang til tollfritt kjøtt innenfor egne importkvoter. 

I forslaget som ble sendt på høring la departementet opp til tollfrihet på import innenfor særkvotene. Etter høringsrunden vurderte departementet det slik at det settes en tollsats innenfor kvotene som fører til at kjøttet kommer inn til norsk prisnivå.

I fastsettelsesbrevet skriver LMD: Ved at tollsatsen settes som differansen mellom norsk pris og verdensmarkedspris, oppnår man i prinsippet en likebehandling av forbrukerne. For å sikre et godt prisgrunnlag for å fastsette tollsats, må Landbruksdirektoratet innhente relevante verdensmarkedspriser og sammenlignbare norske priser.

Selv om importert kosher- og halalslaktet kjøtt kan bli noe dyrere enn ved import gjennom messekvoten, sikrer ordningen likevel en gunstigere pris enn ved import til ordinær toll. Trossamfunnene vil dermed i prinsippet få tilgang på kjøtt til et tilnærmet likt prisnivå som andre norske forbrukere. Samtidig vil det ikke være fare for noen nevneverdig svekkelse av beskyttelsen for norsk kjøttproduksjon, inkludert norskprodusert halalkjøtt.

I samsvar med høringsforslaget er det kun ”registrerte trossamfunn” som kan innvilges kvoteandeler. Det vil også være mulig for trossamfunnet å importere gjennom et selskap som er heleid av menigheten.

Høringsbrevet ble sendt til 38 høringsinstanser. Departementet mottok til sammen 29 høringsvar.