Økt kyllingkonsesjon på høring

I tråd med det Listhaug tidligere har varslet, sendte departementet denne uken ut forslag om endring av forskriften som regulerer grensene for konsesjonsfri produksjon i kraftfôrbasert produksjon, på høring.

KLF mener konsesjonsgrenser som representerer mindre enn ett årsverk i arbeidsinnsats innebærer lav utnyttelse av bondens investering i kunnskap og kompetanse.

- KLF har jobbet for økte konsesjonsgrenser på kylling de siste fem-seks årene. Vi er positive til økningen som sikrer lønnsomhet til de produsentene som allerede har satset, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF. Det er flott at den nye regjeringen har vært så raskt på ballen, fanget situasjonen og kommet opp med en god løsning.

I regjeringsplattformen heter det blant annet:
”Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis.”

Endringsforslaget innebærer at grensen for konsesjonsfri produksjon av slaktekylling og kalkun dobles. Grensene foreslås endret til 280 000 slaktede og omsatte slaktekylling pr. år og 60 000 slaktede og omsatte kalkun pr. år.

I tillegg til de økte konsesjonsgrensene foreslår departementet å justere satsene for standardisert erstatning ved produksjon ut over konsesjonsgrensene.

Konsesjonsgrensene på kylling ble justert opp for ett år siden med 20 000 til 140 000. Nå dobles altså grensen.

- Norge har et moderne landbruk der effektivisering fører til at det som i dag er ett årsverk, ikke nødvendigvis er det om tre år. Derfor ser vi helst at konsesjonsgrenser justeres hyppigere enn det som har vært tilfelle de siste 10-15 årene. Volumvekst er viktig for å fordele kostnadene og å holde lønnsomhet hos bonden oppe, sier Juul-Hansen.

Det blir ikke overproduksjon
- Ingen vil produsere kylling de ikke får solgt. Kyllingprodusenten og slakteri samarbeider om produksjonsplanlegging allerede. Planlegging, sammen med at kylling ikke er underlagt markedsregulering og at det derfor ikke finnes en mottaksplikt, sikrer at det ikke blir mer kylling enn det en får solgt, sier Juul-Hansen. Hverken bonde eller slakteri har råd til å overse markedets signaler på hvor mye kylling som ønskes.

Siste saker