60 millioner kroner

Fjørfegründeren som har bygd opp Holte Gård i Drangedal, er en modig og svært tydelig mann. Han vet hva han vil og i hvilken retning han ønsker å gå. Siden han og kona startet opp med kylling og slakt av kylling for 13 år siden, har pilene pekt oppover stort sett hele veien. I dag omsetter familiebedriften for 60 millioner kroner og produktene er sterkt etterspurte i de mest kresne matmiljøene her i landet. En rekke høyprofilerte restauranter i hovedstaden er faste kunder og får knapt nok av produktene fra Holte gård.

Etterspurte produkter

– Det tar vi som et tegn på at vi har lyktes med det vi har bygd opp og driver med her på gården. Vi diskuterer knapt pris med våre kunder. Produktene er så etterspurte at prisen synes å være underordnet. Derfor kan vi konsentrere oss om å gi dyrene optimale forhold både før og etter slakt, sier Olsen og skuer utover jordet der en stor flokk gjess beveger seg. Disse er en del av næringsgrunnlaget på gården. Og bak den røde låven, som er innredet til konferanserom og kontorer, gresser en bøling med svarte ammekyr av Dexter-rasen. Også dette en del av gårdsvirksomheten.

34 ansatte

– Mange jern i ilden når det gjelder gårdsdrift med andre ord?

– Det kan du godt si, men så er da også hele familien engasjert i dette. Den ene sønnen har ansvar for høner og egg, den andre er mye på farten med tanke på salg siden vi i stor skala driver direktesalg til våre kunder. Så tar kona og jeg oss av kylling og and. Vi er til sammen 34 ansatte på gården og så mange må vi være siden det er mye manuell håndtering på alle nivå, forteller Halvor Olsen.

88 mål innmark

Sammen med kona Bjørg, kjøpte han den 1200 mål store gården i 1984. Av dette arealet er 88 mål dyrket innmark og resten skog og utmark. En del av innmarken blir brukt som beite for gårdens ender, gjess og økologiske kyllinger. I tillegg leier ekteparet 18 gårder der det foregår oppdrett av fjørfe.

Kort tid etter overtakelsen i 1984, ankom de første gjessene fra Stavanger. Ruge- og klekkemaskin ble også kjøpt inn, og våren 1985 tittet gåsekyllinger ut av eggene for første gang. I 1989 kom det også ender til gårds. Gås- og andekyllinger ble klekket ut i store mengder og ble sendt med buss, tog og fly til privatpersoner over hele landet.

Godkjent i 2000

– Vi ble etter hvert kjent under navnet Holte Gås og And. Produksjonen ble så utvidet til oppdrett av gås- og andekyllinger til slakt. Prior ble mottaker av fuglene og ferdig slakt ble distribuert gjennom deres kanaler. Denne ordningen opphørte og i 1999 startet vi byggingen av nytt gårdsslakteri, sier Olsen.

I februar 2000 ble gårdsslakteriet på Holte Gård registrert og godkjent, og er i dag landets eneste private småskala-slakteri for fjørfe.

– En fordel med et eget slakteri på gården er at fuglene slipper transport over lange avstander. Dette minsker skader på fuglene og utsetter dem for mindre stress. Ved slakting hentes fuglene til slakteriet flere ganger om dagen for at de skal tilbringe kortest mulig tid i transportkassene. Minst mulig stress og lidelser på fuglene er positivt for strukturen og smaken på kjøttet.

Økokylling i 2004

I 2002 ble produksjonen utvidet enda en gang, etter ønske fra kunder om å kunne levere en «annerledes» kylling. Ved vanlig oppdrett av slaktekylling, vokser kyllingen på et areal tilsvarende rundt 20 kyllinger pr. kvadratmeter og framfôring på 32 dager.

På Holte Gård har kyllingene bedre plass når de vokser opp, og de lever lenger: Åtte kyllinger pr. kvadratmeter og framfôring på 58–100 dager.

– Denne formen for oppdrett skaper trivsel og gir liten grobunn for sykdom og bakterier. I 2004 startet vi som aller første norske aktør også oppdrett av økologisk slaktekylling. Oppdrettet er godkjent av DEBIO og utgjør i dag mellom 40 og 45 prosent av den totale kyllingproduksjonen vår. Andelen er sterkt økende og særlig stor er etterspørselen i det kresne restaurantmarkedet, påpeker Halvor Olsen.

– Vi omsetter i år produkter av and og kylling for 60 millioner kroner årlig, og omsetningen er økende, fastslår Halvor Olsen.

Soyafritt område

– Hva er hemmeligheten bak etterspørselen etter and og kylling fra Holte gård?

– Fôret har selvsagt avgjørende betydning. I fôrsammensetningen, som Felleskjøpet leverer og som er spesialkomponert av oss, finner man ikke soya. Det gjelder for øvrig alt fôr til våre dyr. Vi har valgt raps og mais som proteinkilde i fôret og her er også innslag av erter og belgfrukter. Til oppfôring av and, benytter vi en annen type fôr, fortsatt uten soya selvsagt. Poenget er at vi skal ha den aller beste fôrblandingen. Ingen snarveier, med andre ord. Dessuten bruker vi mye tid på arbeid i kyllinghuset med tanke på optimal dyrevelferd. Kanskje så mye som ti ganger mer enn hva som er normalt i norske kyllinghus, hevder Halvor Olsen.

Økologiske egg

På gården i Drangedal er det and og kylling som er de viktigste produksjonene. De fordeler seg med 50 prosent på hver. I tillegg produseres økologiske egg, som utgjør 12–13 prosent av omsetningen. I dag produseres mellom 1400 og 1500 kylling og and pr. uke. For 10 år siden var slaktemengden 250 kylling pr. uke.

– Dere har valgt å selv kjøre en stor del av produktene ut til kundene. Hvorfor? Det krever jo en svært innviklet logistikk?

– Vi kjører til Oslo med fire biler hver eneste uke. Det tilsvarer rundt 60 prosent av produksjonen. Da besøker vi kundene, snakker med dem og sjekker ut om disse har spesielle ønsker. Denne kundekontakten er viktig for oss i arbeidet med å bli bedre og utvikle produktene. Jeg vil særlig berømme en Oslo-kunde som har åpnet dører inn til dagligvaremarkedet i Oslo. Knut Jacobsen (Jacobs på Holtet) ringte meg for mange år siden og ønsket en prat. Han var begeistret både for vårt forretningskonsept og våre produkter. I starten kjøpet han 150 kyllinger pr. uke. Og dermed var vi i gang i Oslo-markedet. Nå er Holte-eventyret er faktum, fastslår Halvor Olsen.