Økologisk storfe kan ikke lenger sluttfôres innendørs

Økologisk storfe kan ikke lenger sluttfôres innendørs Fra 2022 kan ikke lenger okser i økologiske besetninger sluttfôres innendørs. Dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård hele… Les mer

Økologisk storfe kan ikke lenger sluttfôres innendørs

Fra 2022 kan ikke lenger okser i økologiske besetninger sluttfôres innendørs. Dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård hele livet.

Rapporten beskriver praktiske løsninger for ulike driftsopplegg både for kastrater og oksekalver.

Kastrerte okser

I økologisk produksjon er det et mål at dyra skal ha mulighet til å utøve naturlig atferd. Storfe er et utpreget flokkdyr som naturlig har en synkronisert atferd. Storfe som beiter fritt beveger seg over store områder. Når okser kastreres blir de roligere og enklere å håndtere og kan fint slippes på beite i sommerhalvåret. Kastrerte okser bruker mye tid på beiting når de har mulighet til det. Dette samsvarer med det økologiske rettferdighetsprinsippet som fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Det å gi ukastrerte okser tilgang til luftegård kan også fremme naturlig atferd.

Tilgang til luftegård

I henhold til økologiregelverket skal storfe ha tilgang til beite når forholda tillater det. Unntaket er at okser over ett år skal ha tilgang enten til beite eller til luftegård. Fram til nå har det vært et unntak i regelverket som gjør at okser kunne vært sluttfôret innendørs, maksimalt en femtedel av dyrets levetid, men ikke over tre måneder. Endringen består i at denne muligheten utfases. Når denne unntaksbestemmelsen fases ut i 2022 og dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård hele livet, vil dette fremme dyras muligheter for å utøve naturlig atferd.

Vurdert praktiske løsninger

Norsk Landbruksrådgivning og NORSØK har på oppdrag fra Regelverkutvalget for økologisk produksjon sett på hvilke konsekvenser dette kan ha for økologisk storfekjøttproduksjon og beskrevet og vurdert ulike praktiske løsninger for å imøtekomme endringen i regelverket. De har besøkt gårder som allerede har gode driftsopplegg i samsvar med nytt regelverk og deler deres erfaringer i denne rapporten. Det er beskrevet løsninger for ulike driftssystemer, som melkeproduksjon med oppfôring av egne kalver, innkjøpte kalver for oppfôring til slakt, kastratproduksjon og oppfôring av oksekalver i ammeku produksjon. Plantegninger, beskrivelse og bilder er presentert i rapporten, sammen med kostnadsoverslag.

God dyrevelferd

Ved etablering av luftegårder er det viktig å ta hensyn til grunnforhold og mulighet for gjødselhåndtering slik at luftegården holder seg tørr og rein og at dyra er beskytta mot vær og vind. Utendørs fôringsplass må beskyttes mot nedbør. Liggebåser med madrasser gir god dyrevelferd, det samme gjør binger med halm eller flis som liggeplass. Gjerder, bingeskiller og drivganger må utformes slik at de sikrer både dyra og røkteren. Hvilken produksjonsform som vil være mest gunstig for den enkelte gård kommer an på ressursgrunnlaget på gården. Prosjektet har belyst at det finnes flere og ulike gode løsninger for å oppfylle økologiregelverket, og at nytt regelverk ikke vil være noe stort hinder for fortsatt økologisk produksjon.

Ti regioner

Innovasjon Norge (INN) gir tilskudd og lån til investeringer i landbruket. Innovasjon Norge er delt inn i ti regioner, og disse har sine egne retningslinjer og prioriteringer for tildeling. Dersom du vurderer ombygging, påbygg eller nybygg kan regionskontoret for INN kontaktes for få eksakt informasjon om regionens prioriteringer og søknadsprosedyre.

Det ble produsert mer økologisk kjøtt både fra fjørfe, gris og storfe i 2020, etter en nedgang året før. Samme utvikling har vi sett for grønnsaker. Produksjonen av økologisk melk økte svakt, mens anvendelsesgraden holder seg stabilt på rundt 58 prosent.

Produksjonen av økologisk korn lå i 2020 litt over fjoråret, da det var en kraftig økning etter tørkesommeren 2018. For første gang siden 2013–2014 ble det også produsert mer matkorn enn fôrkorn.

Siste saker