Økte prisforskjeller på svinesemin overrasker

Økte prisforskjeller på svinesemin overrasker Fra 1. januar 2020 økte Norsvin seminprisene med 70 kroner pr. dose. Samtidig ble prisforskjellen mellom medlemmer/ikke medlemmer økt med opp mot 85 kroner. For… Les mer

Økte prisforskjeller på svinesemin overrasker

Fra 1. januar 2020 økte Norsvin seminprisene med 70 kroner pr. dose. Samtidig ble prisforskjellen mellom medlemmer/ikke medlemmer økt med opp mot 85 kroner. For et ikke-medlem med full konsesjon på smågris, vil denne forskjellen utgjøre opp mot 30 000 kroner.

Ole G. Hertzenberg

Endringen forundrer ScanPig som er opptatt av å holde svinebøndenes kostnader nede.

– Norsvin mottar årlige betydelige økonomiske bidrag fra Omsetningsrådet for å finansiere avlsvirksomheten. Dette er midler som er trukket i slakteoppgjøret til alle svinekjøttprodusenter i Norge – uavhengig av om de leverer til et KLF-slakteri eller Nortura og uavhengig av om de er medlemmer i Norsvin eller ikke. Når de i tillegg betaler Nordens desidert høyeste seminpriser blir det urimelig at satsen skal foreta et ytterligere byks. Dette vekker irritasjon hos en hel del bønder som beklager seg til oss, forteller daglig leder Karl Kristian Kongsted i ScanPig.

Norsvin eneste markedsaktør

Norsvin er den eneste seminleverandøren i Norge – og har dermed i praksis monopol. Dette burde jo kunne gi stordriftsfordeler og lavere kostnader. Men mens de svenske seminprisene for far-raser ordinær er mellom 47 og 52 svenske kroner, og ekstra kvalitet 62–63 kroner, er prisen for standard semin i Norge 109–139 kroner. På toppen av det kommer 30 kroner for ikke-Norsvin medlemmer. Fra tidligere vet vi at prisene i Finland og Danmark ikke er så ulike de svenske.

Reagerer

– I Norge har det vært praktisert er toprissystem; én pris for medlemmer av Norsvin og én adskillig høyere for ikke-medlemmer. Nå økes prisdifferansen ytterligere. Svineprodusenter som ikke er medlemmer i Norsvin reagerer på dette og vi får henvendelser der vi blir bedt om å forsøke å gjøre noe med det. Noen produsenter lurer på om dette er lov med tanke på den betydelige fellesfinansieringen som Norsvin mottar.

Hampshire viktig for Norsvin?

Norsvin driver ifølge formålsparagrafen, i tillegg til semin og avlsarbeid, også med «utvikling og formidling av fagkunnskap, næringspolitikk og informasjonsarbeid».

– Norsvin administrerer som kjent også produksjon av Hampshire-sæd på oppdrag fra oss i ScanPig. Også der økes nå prisen uten at vi kan gjøre noe med det Tapping og salg av Hampshire-semin er ikke noe som avhenger av den øvrige virksomheten som Norsvin driver. Når Scanpig får mellom ti og tjue kroner pr. dose og Norsvin resten, skjønner vi at bønder ønsker å kjøpe Hampshire-semin billigere enn i dag.

Seminprisen betyr svært mye i svinekjøttprodusentens regnskap. Med alle de inntektene som hentes fra norsk genetikk som selges i utlandet, burde jo prisene her hjemme på berget være konkurransedyktig med nabolandene, avslutter Karl Kristian Kongsvik.

Finansierer deler av avlsarbeidet – ikke semin

– Differensierte priser på semin er ikke noe nytt; det har Norsvin praktisert siden begynnelsen av 90-tallet. Grunnen til at prisforskjellen mellom medlemmer/ikke-medlemmer nå øker, er at prisen ikke har vært justert på mange år, forklarer fagsjef Målfrid
Narum i Norsvin.

Bidraget fra Omsetningsrådet går utelukkende til å finansiere avlsarbeidet – ikke seminarbeidet, understreker Målfrid Narum.

– Det antydes at medlemsrabatten nå utgjør opp mot 25 prosent?

– Nei, det er ikke riktig. For eierinseminører som forhåndsbestiller semin gjelder i dag – avhengig av sædtype – en medlemsrabatt på 9–17 prosent. Rabatten er størst på avls-sæd (landsvin og Z-linje) og lavest på blanda-sæd (farrase). Serviceavgiften er dessuten differensiert avhengig av antall avlspurker. For produsenter med mer enn ca. ti avlspurker, vil medlemsrabatten være større enn den årlige serviceavgifta, sier Narum.

Norsvins seminsalg finansierer ulike aktiviteter i Norsvin, som næringspolitisk arbeid, omdømmebygging, dyrehelse og dyrevelferd, kurs og fagutvikling.

– Vi ønsker aktive og engasjerte eiere/medlemmer som bidrar til dette arbeidet og disse får fordeler gjennom medlemsrabatt på semin, forteller hun.

– Omsetningsrådet finansierer årlig avls-arbeidet i Norsvin med betydelige midler. I hvilken grad brukes disse midlene til annet enn avl/semin?

– Bidraget fra omsetningsrådet går utelukkende til å finansiere avlsarbeidet – ikke seminarbeidet. Dette er bekreftet i en rapport fra revisjonsselskapet PWC i februar 2019. For 2020 er Norsvin bevilget 12 millioner kroner fra Omsetningsrådet til landsvinavl og til oppformering av Z-linje i Norge. Totalbudsjettet er å på 45 millioner kroner. Det betyr at Omsetningsrådet finansierer 27 prosent av avlskostnadene og at 73 prosent (33 millioner kroner) finansieres av Norsvin selv gjennom sin internasjonale virksomhet Topigs Norsvin. Alle har tilgang

– Finansiering via omsetningsrådet forutsetter at pengene går til tjenester «som er tilgjengelig for alle svineprodusenter». Er ikke differensiert seminpris i strid med denne forutsetningen?

– Alle svineprodusenter har tilgang til genetikken som utvikles med delfinansiering fra omsetningsrådsmidler. Vi er ikke kjent med at Omsetningsrådet forutsetter at alle skal betale lik pris for seminproduktene (eller for livdyr eller andre genetikkprodukter). Det er heller ikke noe i retningslinjene som er fastsatt av Omsetningsrådet i 2008 som tyder på det. Alle svineprodusentene har tilgang til genetikken som utvikles med delfinansiering fra omsetningsrådsmidler. Det er Norsvins styre som fastsetter sædavgifta. Inntekter fra seminvirksomheten går til å dekke kostnader ved sædproduksjonen og til å dekke aktiviteter/tjenester fra Norsvin, forteller hun.

– Alle har tilgang på genetikken

– Prisdifferensieringen er ikke i strid med forutsetningene i våre retningslinjer eller vedtak, hevder Omsetningsrådets leder, Bjørg Tørresdal.

– Norsvins praksis er helt grei, forklarer Bjørg Tørresdal.

Vilkårene for å bevilge midler til avlsarbeid framgår fra «Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet»:

Adgangen til å yte tilskudd til forsøksvirksomhet og forskning er begrenset til prosjekter som tar sikte på å fremme kvalitetsproduksjon, bedre varebehandling eller økt salg av produktene. Det kan også gis støtte til avlsarbeid.

– Av vilkårene framgår det med andre ord ikke noe krav til at det skal tilgjengeliggjøres for alle, bare at «det kan også gis støtte til avlsarbeid». Vi har imidlertid lagt som en forutsetning i budsjettvedtaket at alle skal ha tilgang på materialet, forklarer Bjørg Tørresdal.

– Alle former for semin omfattes av et avlsarbeid som er delfinansiert av omsetningsavgift, både arbeidet til Norsvin/ Norsk Duroc AS og til Scanpig. Omsetningsavgiften finansierer altså deler av avlsarbeidet i Norsvin, men langt fra alt. Alle svineprodusenter har tilgang til genetikken som er et resultat av dette arbeidet. Norsvin omsetter også semin fra Scanpig, understreker Omsetningsrådets leder.

– Det kan argumenteres med at lik pris på semin er en forutsetning for lik tilgang «på like vilkår». Imidlertid er det åpent medlemskap i Norsvin og medlemskapet er ikke avhengig av produsentens slakteritilhørighet. Alle produsenter har dermed tilgang til semin til laveste pris. Med medlemskap følger en årlig serviceavgift som er i en størrelsesorden som gjør at man bør ha en viss størrelse på besetningen for at det skal lønne seg. Denne vurderingen må hver enkelt produsent gjøre selv, understreker Tørresdal.

Siste saker