Økte vekter på årets lam, men lavere volum

Økte vekter på årets lam, men lavere volum OSLO Årets lammesesong kan så langt oppsummeres i tre hovedpunkter: Lavere volum, høyere vekter og god klassifisering. Morten Røe, fagsjef klassifisering i… Les mer

Økte vekter på årets lam, men lavere volum

OSLO Årets lammesesong kan så langt oppsummeres i tre hovedpunkter: Lavere volum, høyere vekter og god klassifisering.

Morten Røe, fagsjef klassifisering i Animalia, har fulgt utviklingen på småfeslaktingen i Norge gjennom mange år.

Årets lammesesong er i skrivende stund ikke avsluttet. Basert på foreløpige tall kan likevel Morten Røe, fagsjef klassifisering i Animalia, gi følgende oversiktsbilde når rundt 75 prosent av forventet volum er slaktet:

Slaktet vel 700 000 lam

– Pr. 12. oktober var det slaktet 704 000 lam, mot 732 000 på samme tid i fjor, dvs. en reduksjon på knapt fire prosent. Så langt i år har 10 900 produsenter levert lam til slakt, mot 12 100 i 2019, dvs. en reduksjon på hele ti prosent.

Om lag 900 av de 1200 som har gitt seg som lammeprodusenter i løpet av det siste året, holder til i region Vestland. De produsentene som fortsatt holder på, har imidlertid produsert bedre enn noensinne. Middelvekten har økt fra 18,5 i 2016 til 19,6 kilo i 2020. Bare i det ekstremt gode beiteåret 2015 endte vi enda høyere – på 19,9 kilo, forteller Røe.

Siden 1996 har antallet produsenter som driver med sau gått ned fra ca. 20 000 til ca. 11 000 Men siden de gjenværende besetningene har økt sin produksjon, er leveransene samlet sett relativt stabile.

Gode klassifiseringsresultater

Klassifiseringsresultatene er jevnt over gode. Det er ingen store endringer fra 2019. Antall slakt i R+ har økt til 30 prosent. Sett i et lengre perspektiv har antall slakt i de aller beste klassene, nemlig U og E, økt, men fra 2014 har andelen sunket.

– Denne trenden fortsetter i 2020. Det kan være naturlig å se dette i sammenheng med at i Norsk Sau og Geit for noen år siden valgte å kutte ut kjøttlinjen og bare satse på Norsk Kvit Sau, mener Røe.

Bedre markedsbalanse

Mer hylleplass i dagligvare har gitt økt salg av både sau og lam. Samtidig er utbudet redusert gjennom en avskalling av produsenter. I sum gir dette bedre markedsbalanse enn på flere år.

– Hovedbudskapet er at vi nå har en mye bedre markedsbalanse – særlig på sau – enn foregående år. Overskuddsproblemene på sau som vi slet med i flere år, skyldtes flere forhold, forteller direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked. Og han peker på fire viktige faktorer:

Vi har nå bedre markedsbalanse – særlig på sau – enn foregående år, fastslår direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked.

Flere mordyr

  1. Økning i tilførsel av sau og lam som følge av flere mordyr.

  2. Flytting av telledato fra nyttår 2016/17 til 1. mars 2018. Dette førte til at mange holdt på slaktesauen fra 2016 til etter nyttår i 2016/17, men slaktet slaktesauene for 2017 i den ordinære slaktesesongen i 2017. Nortura slaktet på grunn av dette 33 prosent mer sau i 2017 enn i 2016.

  3. Tørkesommeren 2018 førte til ekstraordinær slakting fordi mange redusere søyetallet på grunn av for lite grovfór.

  4. Det ble generelt produsert mer enn det var etterspørsel etter.

Pelsdyrfôr som nødløsning

– Dette førte til at vi hadde masse saueslakt på reguleringslager høsten 2018. Vi solgte sau med betydelig rabatt og ble nødt til å be omsetningsrådet om å få omdisponere fersk sau til pelsdyrfôr for å unngå destruksjon. Dette var jo en nødløsning ingen egentlig ønsket. Heldigvis slapp vi å benytte denne kvoten fullt ut. Nortura eksporterte kommersielt (uten bruk av omsetningsrådsmidler) 992 tonn sauekjøtt til Oman i 2018/2019. Dette var et viktig bidrag til bedre markedsbalanse. I tillegg kommer det faktum at en del sauebønder har gitt seg. I utgangspunktet ingen gledelig nyhet, men det har likevel hatt en positiv effekt på markedsbalansen – isolert sett, forteller Skulberg.

Grafer: 07 Media.

Kilde: Animalia. Bakgrunnsfoto: Colourbox

Dagligvarekjedene mer aktive

I år har salget gledelig nok økt noe. Pr. 12. oktober ligge det an til en økning på åtte prosent på helt slakt av lam.

– Kjøttbransjen har – i større grad enn tidligere – tatt ut mer lam fra reguleringslager før årets sesong. Det spennende blir å se om dette skjer på bekostning av salg av helt slakt i sesong. Men så langt ser det bra ut. Det ser også ut til at dagligvarekjedene selger mer av både sau og lam, fastslår Nikolai Skulberg.

Liten koronaeffekt

– Mange snakker om at «Matsjokket» på NRK TV i 2019, der Kristofer Hivju påtok seg jobben med «pushe» sauekjøtt, har hatt en effekt?

– Vi skal ikke undervurdere eller se bort fra en slik effekt. Og vi ser at kjedene har gitt mer hylleplass til produkter av sau og lam. Men Oman-eksporten har nok volummessig bidratt absolutt mest, sier Skulberg.

– Hvilken betydning har koronapandemien og stopp i grensehandelen hatt?

– Vi ser en tydelig effekt på storfe og gris. Men med et mulig unntak av sau og lam brukt i spekemat, er effekten adskillig mindre når det gjelder saue- og lammekjøtt, avslutter han.

For nærmere dypdykk og detaljer i klassifiseringsstatistikk, se www.animalia.no (slaktestatistikk lam).

Siste saker