– Det er på høy tid å avlive noen seiglivede myter om norsk kjøttforbruk som enkelte norske medier er flinke til å nøre opp under.

Av Per A. Sleipnes

Det er tidligere avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet, Øyvind Lone, som sier dette til Kjøttbransjen. Han har i mange år, blant annet gjennom sitt virke i departementet, vært opptatt av denne problematikken og ikke minst irritert seg over det han kaller systematisk villedning knyttet til norsk kjøttforbruk. Etter nok en artikkel i landets største avis, signert en av avisens mest erfarne skribenter, føler han det er grunn til å reagere.

Flere myter

Norske medier synes å omgi seg med flere myter om norsk kjøttforbruk. Nylig skrev blant annet Aftenpostenom kostholdsråd og kjøtt og brukte uttrykket «nordmenns kolossale kjøttforbruk». Inntrykket en får ved å lese denne artikkelen er at nordmenn har et ekstra høyt forbruk av kjøtt. Ikke nok med det: at kjøttforbruket her i landet har økt kraftig og stadig øker, og at vi som nasjon er en «værsting» når det gjelder forbruk av storfekjøtt. Det er jo nettopp dette kjøttet som anses som spesielt problematisk av både helsemessige og miljømessige grunner (særlig utslippet av klimagasser). Det kan være gode grunner, både for helse og for miljø/klima, til å redusere forbruket av kjøtt noe, selv om det er betydelig faglig uenighet om hvor mye. Men den debatten bør likevel ta utgangspunkt i de faktiske realiteter, sier Lone.

På nivå med utviklingsland

Men hva er disse faktiske realiteten og hvor befinner Norge seg hva kjøttforbruk angår – sammenlignet med andre nasjoner?

– Verdens gjennomsnittlige kjøttforbruk pr. innbygger i 2018 var 34 kilo (etter FAO/OECD). På toppen ligger USA med 99 kilo, Australia (92 kilo), Argentina (90 kilo) og Brasil (77 kilo), alle med en meget høy andel storfekjøtt. Gjennomsnittet for EUs 27 medlemsland var 71 kilo, for rikmannsklubben OECDs medlemsland var snittet 70 kilo.

Kjøttforbruket i verden er nesten todelt. Store deler av Afrika (Nigeria, tre kilo; Etiopia, fem kilo) samt India (fire kilo) skiller seg ut med nesten vegetarisk kosthold. Derimot har Øst-Asia, og enda mer Latin-Amerika, et kjøttforbruk ikke dramatisk forskjellig fra OECD-landene. Kina (49 kilo) og Vietnam (53 kilo), begge med mye svinekjøtt, har høyere forbruk enn Japan (41 kilo). I tillegg til Argentina og Brasil, alt nevnt, har Chile (75 kilo) høyere forbruk enn snittet både for OECD og EU, mens Peru (54 kilo) og Mexico (52 kilo) har kjøttforbruk på nivå med Norge. Skulle en være litt demagogisk, kunne en si at Norge har et kjøttforbruk på nivå med et utviklingsland, iallfall som Mexico, Peru eller Vietnam, fastslår Øyvind Lone.

Klart lavest i Norden

Han peker på at norsk forbruk i 2018 var 56 kilo, klart lavest også blant de fem nordiske land, og er nå gått ytterligere ned, med noe svingning fra år til år (52 kilo i 2020, 54 kilo i 2021).

– Island, Danmark og Finland har alle et forbruk på 70–75 kilo. Kjøttforbruket i Sverige er 61–62 kilo. Alle tall gjelder kjøtt målt direkte til forbruker, på engrosnivå gjelder andre og høyere tall. Hvis en fra debatten i media får inntrykk av et særlig høyt kjøttforbruk her i landet – og at det stadig øker – stemmer dette derfor dårlig med virkeligheten. Kjøttforbruk pr. innbygger i Norge har økt fra 37 kilo i 1990, men fra 2008 til 2018 økte forbruket bare fra 55 til 56 kilo, oppsummerer den tidligere avdelingsdirektøren.

Stabilt

– Hva med det norske forbruket av storfekjøtt? Nivået på dette blir kritisert av mange.

– Norsk forbruk av storfekjøtt har ikke økt, men har ligget stabilt på 13–14 kilo siden 1990. Det gjelder også sau og lam, med fire til fem kilo i hele perioden. For svin var økningen i forbruket fra 15 kilo i 1990 til omkring 20 kilo rundt år 2000, deretter stabilt fram til i dag. Størst økning har det vært for fjørfe – opp fra fire kilo i 1990 til 16–18 kilo de siste ti år. Kylling står altså for tre firedeler av det økte kjøttforbruket siden 1990, svin for resten av økningen.

For rødt kjøtt og særlig fra drøvtyggere som strofe og småfe, som er særlig fokusert både av helse- og miljøgrunner, er det altså liten eller ingen økning siden 1990. Svært mange land har som nevnt langt høyere andel av storfekjøtt eller rødt kjøtt enn Norge. I diskusjonen om kjøttforbruk i Norge kan det være greit å ha denne internasjonale konteksten og denne faktiske utviklingen i forbruket klart for seg, og ikke bygge opp under myter om nordmenns «kolossale» kjøttforbruk, konkluderer Øyvind Lone.