Skal årets jordbruksoppgjør reelt forbedre landbrukets økonomi må det bli historisk høyt. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) mener at det meste av midlene må komme som overføringer over statsbudsjettet.
Det stilles mange forventinger til årets oppgjør. KLF oppfordrer spesielt til at de produksjonene markedet etterspør mer av, får et løft. Samtidig må ikke avtalepartene kaste blår i øynene verken på bønder eller forbrukere ved kunstig å blåse opp avtalen gjennom tildeling av ”papirpenger”. Begrepet brukes i denne sammenhengen om når landbruket får rett til å ta mer ut av markedet gjennom økte priser, mens markedsituasjonen gjør det umulig å øke prisene. Ved fjorårets jordbruksoppgjør foretok staten dette grepet da målprisen på svin ble økt med 43 øre vel vitende om at det var umulig å ta dette ut av markedet. KLF varslet Stortinget i høringen om jordbruksavtalen at disse 60 millioner kronene ville svinebøndene aldri se noe til. Innspillet ble ikke hensyntatt, men markedssituasjonen har gitt oss rett.
Ved inngangen til jordbruksforhandlingene 2013 er det allerede klart at avtalepartene ønsker å flytte lam og egg over i volummodellen. En praktisk konsekvens av dette er at avtalepartene ikke lenger skal bestemme en målpris for disse produktene. Markedsprisøkninger på lam, egg og storfekjøtt vil derfor ved årets oppgjør ikke være en del av jordbruksavtalen.
De siste årene har en jordbruksavtale med 3-500 millioner kroner i økte budsjettmidler ikke vært uvanlig. Resten har vært dekket inn gjennom økte målpriser. Når det i år kun er målpriser på melk, korn og svin som skal med i beregningen, kan det kanskje være fristende å gi en urealistisk høy målprisøkning på enkelt av disse produktene. En målprisøkning på svin kan det for eksempel vise seg vanskelig å ta ut.
Når KLF likevel har valgt å foreslå en prisøkning på svinekjøtt med 30 øre kiloen er det med forventing om at markedssituasjonen snart må komme under kontroll. Svineprodusenten har over lang tid finansiert store markedsreguleringstiltak og burde se resultater av dette dersom regimet for markedsregulering er så effektivt som forutsatt.
Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble den mye omtalte tollendringen markedsført som det viktigste tiltaket for å bedre økonomien i næringen. Innenfor kjøtt ble det økninger på enkelte produkter av storfe og lam. KLF advarer mot å tro at den tollendringen vil gjøre det mulig å forbedre produsentenes økonomi i særlig grad. Å legge til grunn at fjorårets tollendring er et vesentlig virkemiddel for å bedre storfe- og lammebøndenes økonomi, bør ikke være tema ved årets jordbruksoppgjør.
KLF forventer at staten i sitt tilbud i langt større grad, enn det som har vært tilfelle de senere år, legger til rette for bruk av budsjettmidler for å løfte bøndenes økonomi. Gjennom overføring av storfe, lam og egg til volummodellen har avtalepartene fraskrevet seg mulighet, ansvar og rettighet til å mene noe om prisutviklingen i markedet på disse produktene. Selv om det er naturlig at avtalepartene har forventninger til prisutviklingen for disse produktene, ligger beslutningene utenom jordbruksoppgjøret. Det vil framstå svært utydelig og unaturlig om avtalepartene velger å vise til forventede prisutviklinger på ikke-målprisprodukter i sitt jordbruksoppgjør. Konsekvensen av det vil i såfall være at Stortinget vedtar et jordbruksoppgjør der det allerede ligger inne prisforventninger på volummodellene. En modell som er valgt nettopp fordi myndighetene ikke lenger skal ha noen mening om dette.
For markedsprisutviklingen på lam, storfe og egg kan Stortinget, vi og andre ta til etterretning de innspillene Nortura allerede har kommet med, det vil si kr 2,50 på lam og kr 0,- på egg. For storfe får vi vite svaret 1. juni.
KLF har i flere år ønsket at en større andel av jordbruksoppgjøret skal være budsjettmidler fremfor markedspris. Vi forventer at staten kommer med langt mer budsjettmidler enn det som har vært vanlig i denne regjeringens periode. Nå må penga på bordet skal det bli noe annet enn ord. Bøndene trenger nå et virkelig økonomisk løft.
