Positiv utvikling for BRSV og BCoV
Oslo Helsetjenesten for storfe vedtok å starte Kontrollprogrammet for bekjempelse av BRSV og BCoV høsten 2016. Fram til sommeren 2018 har andelen virusfrie besetninger økt fra 58 til 75 prosent basert på blodprøve av ungdyr.
Smittebeskyttelsestiltak trenger ikke å bety store ombygginger. Her er et eksempel på en enkel smittesluse for et storfefjøs.
Bovint respiratorisk syncytial virus (BRSV) og Bovint Corona virus (BCoV) er i dag de to virussykdommene som koster mest for norsk storfehold både økonomisk og dyrevelferdsmessig. BRSV gir lungebetennelse hos både kalver og voksent storfe. BCoV gir smittsom diare og luftveisinfeksjon.
Grunn til optimisme
Animalia og Tine gjennomfører et treårig fellesfinansiert kontrollprogram for å bekjempe BRSV og BCoV. Kontrollprogrammet har et stort mål. Nye besetninger som smittes skal ned fra nesten 50 prosent hvert år til under 15 prosent. For å få til dette er smittebeskyttelse på alle plan hovedoppgaven. Sammenlignet med svine- og fjørfeproduksjonen er smittebeskyttelsen i storfeholdet meget dårlig. Det er derfor stor grunn til å være optimistisk siden små endringer kan gi gode resultater.
Trenger å få ut kunnskap
Sykdomsbekjempelse i stor skala er alltid lagarbeid. Desto flere som tenker «hva kan jeg gjøre?» og gjør det, desto raskere og større framgang får vi. Det vil si at vi i bekjempelsesprosjektet jobber like mye med å snu holdninger som å gjennomføre fysiske smittebeskyttelsestiltak. For at produsentene og deres tjenesteytere skal gjøre en innsats for å hindre smittespredning, må de ha kunnskap. De må vite hvordan virus sprer seg, hva som er de største risikoene i egen besetning/virksomhet og hvilke tiltak som er mest effektive. Derfor må vi alle stille oss spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for å hindre smittespredning?
Hindre nysmitte
Virusene opptrer omtrent som influensavirus. De kommer inn i besetningen, smitter lett og blir borte. Jobben er derfor ikke å bli kvitt virusene i en besetning, men hindre at de kommer inn på nytt. Motstandskraften som gjennomgått sykdom gir er svært liten. Det lønner seg derfor aldri å ha virus i besetningen for å gjøre dyra motstandsdyktige. De kan smittes på nytt bare etter få uker.
Smittekildene er i hovedsak livdyr, dyretransport og «fjøsvandrere» som inseminører, rådgivere, dyrleger, servicefolk og naboer. For å minimere lokal spredning er denne gruppen avgjørende. Det er viktig å legge forholdene godt til rette for smittefrie besøk i en besetning.
Kartet helt til venstre viser utbrudd med BRSV og BCoV første kvartal 2018
Mest lokal nysmitte
Bekjempelsesprosjektet har laget heftet «Trygg og smittesikker inn- og utlasting av storfe». Kontakt Helsetjenesten for storfe i Animalia dersom du ønsker heftet eller materiell som kan hjelpe deg med bedre smittesikring i fjøset.
Kartet viser en oversikt over utbrudd første kvartal i 2018. Det er laget på bakgrunn av produsenter som har meldt inn mistanke om virussykdom til Tines Beredskapstelefon. Kartet viser at lokal smittespredning gir flest nysmittede besetninger. Livdyr og dyretransport er den viktigste kilden for å bringe virus til nye områder. Fargene på kartet viser hvor mange smittede besetninger som har meldt inn sykdom pr. postnummer i første kvartal. Store deler av landet hadde i denne perioden svært få smittede besetninger.
Viktig å varsle
I hele 2017 hadde Tines Beredskapstelefon 200 henvendelser med mistanke om BRSV eller BCoV infeksjoner. De siste 12 månedene har det kommet inn over 500 meldinger. Det er svært positivt. Det viser at produsentene og dyrlegene bruker Tines Beredskapstelefon, ikke at det nødvendigvis er mer sykdom. Nå kan også ammekuprodusenter bruke Tine sitt apparat, og medlemmer i Storfekjøttkontrollen får melding om sykdom i fylket der de bor.
