Reagerer kraftig på «turbo-påstander»

Av Per A. Sleipnes – bildemontasje fra nrk.no Reitan Convenience og deres underkjeder 7-Eleven og Narvesen har besluttet å ikke lenger selge det som blir karakterisert som «turbokylling». Både konkurrenter… Les mer

Av Per A. Sleipnes - bildemontasje fra nrk.no

Reitan Convenience og deres underkjeder 7-Eleven og Narvesen har besluttet å ikke lenger selge det som blir karakterisert som «turbokylling». Både konkurrenter og Animalia reagerer på at en innarbeidet kyllingrase (Ross 308) får et slikt negativt stempel.

Fjerner «turbokylling» fra hyllene (nrk.no - 11.08.2021)

Denne kyllingrasen står for rundt 70 prosent av den kylling som omsettes her i landet. Hybridrasen har i flere år blitt avlet for bl.a. å oppnå best mulig effektiv fôrutnyttelse. Nå blir altså rasen stemplet som «turbokylling» ettersom den vokser relativt raskt. Det reagerer adm. direktør Fredrik Strømmen i Den Stolte Hane (DSH) sterkt på. DSH har nemlig satset på Ross 308 som sin foretrukne kyllingrase.

- Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene som blir fremsatt. Dyrevelferdsnivået for kylling i Norge er veldig høyt - uavhengig av rase. Det slår både norske landbruksmyndigheter og Mattilsynet fast.

Det er to viktige forholdene som gjør at norsk kyllingproduksjon er tjent med å beholde Ross. For det første at vi kan bygge videre på den unike kompetansen norske kyllingbønder gjennom tiår har opparbeidet om en robust og frisk kyllingrase. For det andre vil et bytte av rase ha store miljøkonsekvenser.

Norsk landbruk har forpliktet seg til å halvere Co2-utslippene innen 2030 som et ledd i å innfri FNs bærekraftmål. Vi er nødt til å se på den helhetlige konsekvensen ved å se dyrevelferd og bærekraft i sammenheng og ikke kun diskutere marginale forskjeller rasene imellom, understreker Strømmen.

- Dyrevernsorganisasjonen Anima mener det å kutte salget av Ross 308 fortjener stor ros. Hva tenker du om det?

- At Anima hevder at den generelle standarden i norsk kyllingproduksjon er for dårlig henger ikke på greip når resultater på viktige måltall for dyrevelferd for kylling i Norge er svært gode sammenlignet med de fleste andre land. I Norge har vi en kyllingproduksjon tilnærmet uten antibiotika og narasin noe som vitner om en sunn verdikjede. Det er ingen andre land som er i nærheten av dette per i dag, sier Strømmen.

Han understreker at dyrevelferd er selve fundamentet for DSH sin virksomhet.

- Hver eneste dag gjør våre 90 erfarne og kompetente kyllingbønder sitt beste for at kyllingene skal ha et godt liv. Å etterleve strenge velferdskrav inngår som en naturlig del av det, fastslår Fredrik Strømmen.

Slaktekylling – informasjon om hybrider (animalia.no)

Käthe Elise Kittelsen, Spesialveterinær i Helsetjenesten for fjørfe i Animalia påpeker at det er veldig mange faktorer, i tillegg til genetikk, som påvirker en kyllings velferd. En høy potensiell veksthastighet kan utgjøre en risikofaktor for noen sykdommer på flokknivå, men dette betyr ikke nødvendigvis at dyrene blir syke.

- Nasjonale produksjonstall viser at norsk kyllingnæring over mange år har forbedret både produksjonsresultater og dyrevelferd, uavhengig av hybrid. Disse tallene er ikke inndelt etter hybrid/veksthastighet. Til nå er det ikke publisert noen sammenlignende studie av helsestatus hos de ulike hybridene i bruk i Norge. Derfor kan vi ikke si noe spesifikt om norske kyllingers velferd basert på hybrid alene, sier Kittelsen.

Tall og fakta- Norsk fjørfeproduksjon (animalia.no)

- Er det faglig grunnlag for å kutte ut Ross 308 til fordel for andre hybrider?

- Som fagperson er jeg opptatt av at alle valg skal tas på et faglig grunnlag som er basert på dokumentert kunnskap. Det vi vet er at dødeligheten i kyllingproduksjonen i Norge har blitt redusert gjennom mange år. Dette skyldes flere faktorer; bedret genetikk hos alle hybrider, egen «fastlege-ordning» for alle besetninger, økte krav til bedre innemiljø for dyrene og økt kompetanse hos bøndene og næringen. I tillegg må det presiseres at all produksjon skal følge norsk regelverk som et minimum, avslutter Käthe Elise Kittelsen.

Siste saker