Reaksjon på dagligvarerapport

Konkurransetilsynet publiserte i desember 2022 en rapport som skal vil vise bredden i tilsynets arbeid for og i dagligvaremarkedet. KLF er uenige i en del av konklusjonene i rapporten, og… Les mer

Konkurransetilsynet publiserte i desember 2022 en rapport som skal vil vise bredden i tilsynets arbeid for og i dagligvaremarkedet. KLF er uenige i en del av konklusjonene i rapporten, og har sendt over kommentarer og stilt tilsynet en del spørsmål.

Et av hovedbudskapene i Konkurransetilsynet Dagligvarerapport 2022 er at Konkurransetilsynet (KT) mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. KT mener slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske målsetningene.

KLF spiller inn at det er bortimot umulig at å gjennomføre tiltak som er tilstrekkelig kraftige til å oppnå det Konkurransetilsynet antyder uten kraftig å svekke de landbrukspolitiske målene som Norge har. En årsak til KLFs vurdering, er at det aller meste av det som omsettes i dagligvarehandelen, utenom animalske produkter i dag, er ikke berørt av importvernet.

I rapporten viser KT selv til at det er flere begrensinger i mottaks- og forsyningsplikten som påvirker dynamikken i konkurransen. Utsagnet må forstås i negativ retning. KLF er enig i konkurransetilsynets vurdering.

- Det var derfor underlig å observere at tilsynet ikke hadde noen synspunkter på den kraftige svekkelsen av konkurransen myndighetene foretok i eggmarkedet i 2020 da forsyningsplikten ble sterkt begrenset. Ingen andre aktører enn Nortura har nå mulighet til å ta nye store kunder. Og ved å akseptere Norturas oppkjøp av Steinsland AS, nøyde KT seg med bare å forsinke en prosess som vil redusere konkurransen i markedet, fremfor å stanse den, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen i innspillet fra KLF.

Juul-Hansen viser også til at KLF og Nortura tidligere har foreslått en løsning innenfor markedsreguleringen som ville bidratt til at forbrukerne fikk større norsk utbud, bedre kvalitet og ferskere kjøtt enn med dagens løsning. Dette var KT imot.

Konkurransetilsynet tar til orde for endringer av regelverket som vil medføre at produkter som ligner dagens RÅK-produkter, men har en høyere andel av råvarer som er sterkt beskyttet av importvernet, skal bli billigere.

KLF påpeker at Råvarepriskompensasjon (RÅK) utjevner konkurransevilkårene for produsenter av bearbeidede landbruksvarer og gir grunnlag for økt handel. Intensjon er etablering av frihandel med EU på produktspekteret. Innholdet i ordningen er regulert gjennom Protokoll 3 som er en særskilt avtale inngått mellom EØS/EFTA-landene og EU om handel med bearbeidede landbruksvarer slik som pizza, yoghurt, knekkebrød og barnemat mv.

- Utvides produktspekteret på RÅK uten av det følger med finansiering vil norske produkter med norsk råvare få dårligere konkurransekraft enn varer med utenlandsk råvare – både i Norge og i markeder norske bedrifter eksporterer til. Det kan svekke konkurransen i det norske markedet, skriver Juul-Hansen.

Avslutningsvis stiller KLF spørsmål ved KTs ekspertise på bærekraft og dyrevelferd, siden tilsynet uttrykker at de vil føre en aktiv konkurransepolitikk slik at mål innenfor disse områdene nås. KLF ber om å få avklart hvordan KT har planlagt å prioritere FNs 17 ulike bærekraftmål samt hvorledes KT planlegger å forholde seg til de motstridene interessene mellom enkelte av målene.

På samme måte ber KLF om en redegjørelse for hvilke nivåmål KT har i sitt konkurransepolitiske arbeid med dyrevelferd og naturforvaltning.

Siste saker