Redusert kjøttforbruk i Norge rammer landbruket hardt

Redusert kjøttforbruk i Norge rammer landbruket hardt Hvis forbruket av alle kjøttslag, unntatt fjørfekjøtt, er redusert med 45 prosent i 2027 sammenlignet med 2017, anslås det at rundt 30 prosent… Les mer

Redusert kjøttforbruk i Norge rammer landbruket hardt

Hvis forbruket av alle kjøttslag, unntatt fjørfekjøtt, er redusert med 45 prosent i 2027 sammenlignet med 2017, anslås det at rundt 30 prosent av dagens jordbruksareal vil gå helt ut av matproduksjon.

Det er konklusjonen i tre rapporter som nylig er lagt fram. Det er på oppdrag fra Animalia og MatPrat at Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Menon Economics – i tre ulike rapporter – har sett på konsekvensene av et redusert kjøttforbruk i Norge.

Betydelige implikasjoner

Menon Economics har blant annet beregnet hvilke økonomiske konsekvenser en generell nedgang av kjøttforbruket vil ha for bønder og kjøttbransjen, og hva det vil innebære å vri produksjonen fra rødt til hvitt kjøtt. NIBIO har, med utgangspunkt i fire ulike scenarioer i et tiårsperspektiv for perioden 2017 til 2027, sett på hvilken effekt det vil ha for forbruk, produksjon, arealbruk og selvforsyningsgrad.

Hvis kjøttforbruket pr. innbygger i Norge reduseres i årene framover, vil det ha betydelige implikasjoner for norsk jordbruk og matproduksjon, kommer det fram i rapportene. NIBIO viser at av arealet som i dag brukes til grasproduksjon, vil det sannsynligvis bare være ca. fem prosent som vil omdisponeres til dyrking av planter direkte til humant konsum.

Bakgrunnen for rapportene

– Da vi ga NIBIO i oppdrag å vurdere konsekvensene av et redusert forbruk av kjøtt i Norge, så valgte vi å se kun på forbruket av rødt kjøtt. Dette skyldes først og fremst at det er rødt kjøtt som de fleste forbrukere oppgir at de ønsker å kutte med utgangspunkt i klimadebatten og ut ifra et helseperspektiv. Hadde vi inkludert hvitt kjøtt, ville nok det gitt andre utslag i forhold til arealbruk. Så det er også et spor som kunne vært interessant å følge. For øvrig er det viktig å påpeke at NIBIO som et uavhengig forskningsinstitutt ikke har fått noen føringer på hvilke premisser som skal ligge til grunn for beregningene eller hvordan resultatene skal tolkes, sier Ola Nafstad, fungerende direktør i Animalia.

Må spise mer potet og korn

Rapportene viser at for å unngå at de beste jordbruksområdene er de som går ut av drift, må sentralisering motvirkes. Det er behov for sterke virkemidler som bryter med de politiske trendene i jordbruket de siste årene. Det vil også kreve betydelig endring hos den norske forbruker og for handelen. Omdisponering av fem prosent av dagens grasareal til produksjon av planter til humant konsum forutsetter for eksempel at hver innbygger må spise i gjennomsnitt 65 kg mer poteter og grønnsaker enn i dag, ni kilo mer matbygg eller mathavre, seks kilo mer norsk hvete og fire kilo mer olje- og belgvekster, ifølge Menons rapport Redusert kjøttproduksjon og virkninger for annen matproduksjon.

16 000 årsverk rammes

I dag er 74 prosent av sysselsettingen i jordbruket knyttet til kjøtt- og melkeproduksjon. Dersom kjøttforbruket reduseres med 45 prosent, vil det gi en nedgang på 16 000 årsverk. Redusert kjøttforbruk vil få størst konsekvenser i Rogaland, Trøndelag og Innlandet, som er fylkene med mest husdyrproduksjon i dag, viser Menons rapport Økonomiske konsekvenser av redusert kjøttforbruk.

De tre rapportene kan lastes ned fra Animalias nettsider: https://www.animalia.no/no/animalia/aktuelt/konsekvenser-av-redusert-kjottforbruk-i-norge/

– Kan kutte klimagasser uten å ramme norsk kjøttproduksjon

Klimakur og kjøttkutt og var blant temaene da Norges Bondelag nylig møtte statsministeren i regjeringens kontaktutvalg.

Lars Petter Bartnes, leder av Norges Bondelag

Gjennom møtene i regjeringens kontaktutvalg kan Norges Bondelag, og andre arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, ta opp aktuelle saker med bl.a. statsminister Erna Solberg. Nok en gang blir redusert kjøttproduksjon trukket frem som et billig og effektivt klimatiltak.

– Et stort kutt i kjøttforbruket har en prislapp som ikke regnes inn. Det handler om å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet og det handler om matsikkerhet, noe flere rapporter har vist i det siste, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Den gode nyheten ifølge Bartnes er at det faktisk er mulig å redusere utslippene med fem millioner tonn fra jordbruket, uten å redusere norsk kjøttproduksjon.

Men da må vi innrette tiltakene på fornuftig vis. Akkurat nå er hele landbruket i ferd med å utarbeide en plan fram til 2030 med slike tiltak.

– Klimaavtalen som jordbruket inngikk med regjeringa i juni er ambisiøs, og blir et viktig element i hvordan Norge skal nå sine klimamål. Vi er i gang med tiltak innenfor ei ramme på et ambisiøst kutt på fem millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030, og legger opp til en god dialog med myndighetene om hvordan vi skal gjøre det framover, sier Lars Petter Bartnes.

Siste saker