Det reelle konsumet av rødt kjøtt her i landet ligger kun marginalt over det som anbefales i de nasjonale kostholdsrådene.

Av Per A. Sleipnes

Det viser tall og beregninger vi har innhentet fra Animalia, landets ledende fag- og utviklingsmiljø på kjøtt- og eggområdet.

Ulike typer tall

Det er mange grunner til at vi trenger gode forbrukstall på kjøtt, og det er viktig å fremskaffe så korrekte forbrukstall som mulig. I mediene og i den offentlige debatten kan man få inntrykk av at nordmenns appetitt på kjøtt nærmest er ustoppelig og at det fråtses i kjøtt, og særlig rødt kjøtt. Utfordringen er at kjøttforbruket i Norge gjengis i forskjellige typer tallsett. Dette skaper ikke så rent lite forvirring og konklusjoner som er direkte feil.

– Man kan få inntrykk av at «alle» her i landet spiser for mye kjøtt. Det bildet må nyanseres. Mange, særlig kvinner, spiser kjøtt i henhold til anbefalingene i de offentlige kostholdsrådene, mens en del menn spiser betydelig mer, sier Karianne Spetaas Henriksen, fungerende fagsjef ernæring i Animalia.

Reelt forbruk?

Engrosforbruk, beregnet reelt forbruk, forbruksundersøkelser og kostholdsundersøkelser. Alle sier de noe om forbruk. Men hva gir det mest pålitelige bildet når vi ønsker å anslå det reelle forbruket?

– Engrosforbruket beregnes årlig, og forteller oss hvor mye hele slaktede dyr vi har tilgjengelig, altså slakt med kjøtt, bein og spiselige biprodukter. Her er det også tatt hensyn til lagerendring og import/eksport. Dette er de offisielle forbrukstallene som helsemyndighetene presenterer, fastslår Spetaas Henriksen.

Må tas høyde for svinn

Hvert år beregner NIBIO, på oppdrag fra nettopp Animalia, reelt kjøttforbruk. For at beregningene skal bli mest mulig korrekte, tas det hensyn til det vi ikke kan spise på et dyr. Dette er blant annet bein og noe fett. I tillegg tar beregningene høyde for svinn.

– Det beregnede reelle forbruket er basert på spiselig, rå vare. Det vil si før kjøttet har blitt tilberedt og varmebehandlet. Hvis tallene for rå vare skal sammenlignes med de nasjonale kostrådene, må dette gjøres opp mot 700–750 gram. Det vil si at når de nasjonale kostrådene åpner for å spise inntil 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken, tilsvarer det 700–750 gram råvare. Myndighetene gir ikke mengdeanbefalinger på hvitt kjøtt og vilt, sier fagsjefen i Animalia.

Feiloppfatninger

Karianne Spetaas Henriksen i Anamilia peker på at feiloppfatninger ofte oppstår når engrosforbruk og faktisk forbruk brukes om hverandre uten at dette kommer godt nok fram. Ofte skilles det ikke mellom rå og tilberedt vare, eller rødt og hvitt kjøtt når det gjøres beregninger mot kostrådenes mengdeanbefalinger.

Nasjonale kostholdsråd

– Hva var det reelle kjøttforbruket i 2018?

– I fjor var engrosforbruket av kjøtt 68,3 kg pr. person. Når engrosforbruket ble korrigert for svinn og det vi ikke kan spise, ble det reelle forbruket 51,9 kg pr. person. Av disse 51,9 kiloene, var 40,1 kg rødt kjøtt. Som nevnt, åpner de nasjonale kostrådene for inntil 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken som en del av et sunt og variert kosthold. Det tilsvarer 700–750 gram rå vare. Grovt regnet viser altså fjorårets forbruk av rødt kjøtt (40,1 kg) at vi ligger litt i overkant av kostrådene, på ca. 770 gram i uken pr. person, fastslår Spetaas Henriksen. Vi ser også at det har vært en trend de siste årene hvor forbruket av rødt kjøtt har gått noe ned.

Hun presiserer til slutt at det er viktig å merke seg at det er store kjønnsmessige forskjeller i kjøttinntaket.