Av Nikolai Astrup Westlie, forhandlingsdirektør og advokat i NHO Mat og drikke

En tariffavtale er en skriftlig avtale som er inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening, eller direkte mellom en fagforening og en bedrift. Tariffavtalen omhandler de lønns- og arbeidsvilkår som partene har blitt enige om.

Kort fortalt så finnes det tre hovedtyper av tariffavtaler; Hovedavtaler, overenskomster og særavtaler. Sistnevnte er ofte de som har størst praktisk betydning i de bedrifter som har opprettet slike.

Overordnede spilleregler

Det finnes flere hovedavtaler, men den største og førende er den som er inngått mellom de sentrale organisasjonene NHO og LO og NHO og YS. Denne inneholder de overordnede spillereglene mellom arbeidslivets parter. Det være seg bestemmelser om samarbeid, informasjon, medbestemmelse, tviste-behandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, og ikke minst har den et eget kapittel om særavtaler. Hovedavtalen inngår som første del av alle overenskomstene.

Rammeavtaler

Overenskomstene er landsomfattende tariffavtaler som inngås mellom de ulike landsforeninger i NHO og forbund i LO. Disse dekker i utgangspunktet flere bedrifter innenfor en bransje. Vi har eksempelvis overenskomster mellom NHO Mat og Drikke og NNN for kjøttindustrien og meieriindustrien, mens vi mellom NHO Mat og Drikke og Fellesforbundet finner overenskomsten for jordbruk og gartneri osv. Bestemmelser om lønn og arbeidstid er ofte de sentrale temaer i disse avtalene. Det finnes også et knippe avtaler med funksjonærforbund som Negotia, Naturviterne, NITO og Tekna. Disse overenskomstene, som inngås mellom NHO og nevnte forbund, er såkalte rammeavtaler, og de inneholder derfor blant annet ikke bestemmelser om hva man helt konkret skal ha i lønn – kun om prosedyrene for lønnsdannelsen lokalt. Rammeavtalene forutsetter bruk av utfyllende særavtaler i bedriftene.

Bedriftsinterne tariffavtaler

Særavtaler er enkelt sagt lokale, bedriftsinterne tariffavtaler som skal utfylle de landsomfattende overenskomstene. Særavtaler inngås altså mellom bedriften og de ansatte ved sine tillitsvalgte, og ikke mellom LO og NHO eller forbund og landsforening. Særavtaler er som nevnt regulert i Hovedavtalen, nærmere bestemt i kapitel IV. Særavtaler omhandler vanligvis lønns- og arbeidsforhold tilpasset den enkelte virksomhet, forhold som ikke er regulert i de overordnede tariffavtalene. Et konkret eksempel kan være en avtale om godtgjøring for ubekvem arbeidstid som er spesiell for denne bedriften, for vakttjeneste mv. De lokale partene kan i prinsippet avtale hva de ønsker, all den tid dette ikke går på tvers av hva tariffavtalene og lovverket hjemler av rettigheter.

Formkrav

Det er viktig å huske på at særavtaler forplikter partene på bedriften i den bestemte avtaleperioden, og at man derfor bør vurdere innholdet i disse nøye. Inngår bedriften en særavtale med «klubben», så vil denne også gjøres gjeldende for de ansatte som ikke er organisert, men som jobber innenfor det samme fagområdet. Dersom man ønsker å regulere flere ulike forhold så kan det være en ide å lage flere særavtaler, slik at ikke alle elementer er i spill dersom man etter hvert kun ønsker å endre på noen få elementer.

Det følger noen formkrav med opprettelsen av særavtaler. Den må for det første være skriftlig, og for det andre kan den ikke sies opp uten at man følger de avtalte oppsigelsesreglene som følger av Hovedavtalen. Det må f.eks. alltid føres forhandlinger mellom de lokale partene før en eventuell oppsigelse finner sted. Dersom en part har bedt om forhandlinger, men ikke får noen respons i løpet av åtte dager, kan man imidlertid si opp særavtalen uten forhandlinger.

Stivbeint konstruksjon

Fører ikke forhandlinger om eventuelle endringer frem, og man ender opp med det resultat at avtalen skal avsluttes, så beskriver Hovedavtalen tre ulike oppsigelsesprosedyrer for denne typen avtaler. Hvilken prosedyre som skal følges velger man ved inngåelsen av særavtalen,

Og de ulike variantene er særavtaler med bestemt løpetid, særavtaler som gjelder inntil videre og særavtaler som følger virksomhetens tariffavtale. Sistnevnte variant er nok den mest stivbeinte konstruksjonen. Fra oppsigelsesforhandlingene skal det føres protokoll så man i ettertid kan se at dette er gjennomført på en ordentlig måte.

Streik ikke aktuelt

Reglene om særavtaler, og ikke minst om oppsigelser av disse, finnes i Hovedavtalens kapittel IV.

Særavtalene kan altså binges til opphør på litt ulike måter, avhengig av hva som er avtalt. Når avtalen er sagt opp og oppsigelsestiden er utløpt, så faller avtalen ganske enkelt bort. De forhold som særavtalen omhandlet skal da løses iht. det som eventuelt følger av den aktuelle overenskomsten bedriften er bundet av.

Dersom det ikke finnes bestemmelser i overenskomsten som regulerer de aktuelle forhold som var reguler i særavtalen, så har arbeidsgiver styringsrett i saken. Det er med andre ord ikke anledning til å streike ved en uenighet om en særavtale.

NHO Mat og Drikke yter selvsagt bistand til medlemsbedriftene i alle spørsmål knyttet til opprettelse, innhold og avslutning av særavtaler.

Jus-spalten

NHO Mat og Drikkes advokater har omfattende bransjeerfaring og er eksperter på området arbeidsrett, tariff og HMS/IA. Medlemmene får hjelp med alle personalspørsmål. Artiklene er skrevet den dagen de publiseres, og innholdet må leses ut fra de lovregler som er gjeldende på publiseringsdagen.