Salmonellasertifikat

Dette er den direkte årsaken til at Mattilsynet i tiden fremover vil føre forsterket kontroll med kjøttbedrifter som tar inn kjøtt fra EU-området. Disse bedriftene må foreta en vurdering av sine leverandører og eventuelt iverksette tiltak for å verifisere det Salmonellasertifikatet (Salmonellagarantien) som følger med varene inn. Har man ikke god historisk dokumentasjon på at leverandøren leverer kjøtt av god kvalitet, må bedriften ta prøver av kjøttet i større grad enn det de gjør i dag. Kravene er ikke begrenset til kjøtt fra Tyskland, men kjøtt fra Tyskland skal ha spesiell oppmerksomhet i tiden fremover, ifølge Mattilsynet.

Tett dialog

– Det er viktig for kjøttbedriftene at kjøttet som sendes ut til norske forbrukere er trygt. Samtidig er det viktig å huske på at de bedriftene som importerer spesielt storfe, har gjort dette i mange år, og har hatt tett oppfølging av leverandørene for å sikre at kvaliteten er god. Når det nå er økt fokus på oppfølgingen av det importerte kjøttet, er det viktig for bransjen at tiltakene vi gjør er målrettete og gjennomførbare i praksis, sier kvalitets– og mattrygghetssjef i KLF, Christiane Hoffmann.

Hun presiserer at bransjen derfor ønsker å øke prøvetakingen betraktelig for de slaktene som skal til Norge i tiden fremover.

– Prøvetakingen skal skje i avsenderlandet. Vi håper at dette kan gi oss økt kunnskap om hensiktsmessig prøvetaking. I tillegg mener vi at dette vil redusere sannsynligheten for at det importeres Salmonellapositive slakt til Norge, forteller Hoffmann.

Historisk dokumentasjon

Hvis virksomhetene har god historisk dokumentasjon som verifiserer at mottatte varer er trygge, og det har blitt gjort revisjoner av leverandører som viser hvordan prøver blir tatt og funn fulgt opp, behøver man ikke ta så mange Salmonellaprøver i Norge. Har man derimot liten historisk dokumentasjon, skriver Mattilsynet at det må tas prøver av partier i Norge.

– I hvilket omfang virksomheten må ta prøver, jobber vi med å avklare, og ønsker å få på plass noen retningslinjer for dette i dialog med Mattilsynet.

Må varsle Mattilsynet

Så blir spørsmålet: Når skal en bedrift trekke tilbake en vare?

– En virksomhet som får mistanke om mulig helsefare i mat eller drikke, skal umiddelbart varsle Mattilsynet og trekke eller kalle tilbake varen. Det kreves også at virksomheten skal iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller fjerne eventuelle skadevirkninger. Et viktig tiltak som skal vurderes da, er om det er nødvendig å gå ut med informasjon til forbrukere.

Virksomhetens plikt til å trekke tilbake varer fra markedet inntrer allerede ved mistanke om utrygge produkter, og terskelen for mistanke er lav. Den omfatter ikke bare faktisk mistanke, men også situasjoner der forholdene gir grunn til mistanke, skriver Mattilsynet på sin hjemmeside.

Lavere forekomst i Norge

I Norge er det en lavere terskel for oppfølging av Salmonella enn i EU. Vi har en lavere forekomst av Salmonella, enn de fleste andre land. Dette gir oss muligheten til å kreve en Salmonellagaranti når kjøtt fra andre land skal tas inn i Norge, og vi har et strengt nasjonalt regelverk om Salmonella, skriver Mattilsynet på sin nettside

– Hvilke konkrete råd har du til KLF-bedriftene nå, Christiane Hoffmann?

– Bransjen trenger å jobbe i tett fellesskap meld alle aktørene og myndigheter for å dele kunnskap og informasjon om Salmonella. KLF er pådriver for å utarbeide et felles bransjedokument for alle importørene. Vi ønsker å kartlegge dagens reelle Salmonellasituasjon i importkjøtt og dokumentere hvilke prøver er mest verdifulle for å påvise Salmonella. Det er viktig å skape tillit til våre produkter og til kvalitetsarbeidet som utføres i virksomhetene. Bedriftene har ofte et langt og godt samarbeid med sine importører og det er viktig å kommunisere dette vel dokumenterte partnerskapet, avsluttet KLFs kvalitetsansvarlig.