Sammen om for bedre kvalitet og dokumentasjon

Ny kjøttkontroll: Sammen om for bedre kvalitet og dokumentasjon Norsk dyrehelse er blant de beste i verden. Det gir også det beste utgangspunktet for god mattrygghet. Fra nyttår av vil… Les mer

Ny kjøttkontroll:

Sammen om for bedre kvalitet og dokumentasjon

Norsk dyrehelse er blant de beste i verden. Det gir også det beste utgangspunktet for god mattrygghet. Fra nyttår av vil Mattilsynet, slakteriene og norske bønder gjøre dokumentasjonen av dette enda bedre.

Ragnhild Margit Arnesen, Prosjektleder, Mattilsynet
Ola Nafstad, Fagdirektør, Animalia
Ingrid Melkild, Fagsjef, Nortura
Ida Mathisen, Sjefveterinær, KLF

Innføringen av krav om matkjedeinformasjon betyr at kjøttkontrollen blir en kontroll av hele kjeden bakover i primærproduksjonen. Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto

I 2010 kom det nye krav til hvilken informasjon som skal sendes inn om slaktedyra før de sendes til slakt. Medisinering, restriksjoner på grunn av smittsomme sykdommer og helsetilstanden hos dyra er eksempler på slik informasjon. Samlebetegnelsen for denne informasjonen er matkjedeinformasjon (MKI).

En moderne kjøttkontroll

Innføringen av krav om matkjedeinformasjon betyr at kjøttkontrollen blir en kontroll av hele kjeden bakover i primærproduksjonen. Derfor må både husdyrprodusenten, veterinæren og slakteriet bidra. Fra nyttår tas en ny løsning for matkjedeinformasjon i bruk i hele landet av alle slakteriene og Mattilsynet. Det blir derfor noen endringer også for deg som produsent. Det nye systemet dekker dyreartene storfe, svin, sau og geit.

Nytt matkjedeinformasjonssystem

Prosjektet har samlet Mattilsynet og slakteribransjen. Animalia har arbeidet med videreformidling av allerede registrert informasjon, mens slakteriene har arbeidet for å legge om rutiner for datainnhenting, innmelding og digital overføring av MKI til Mattilsynet. Mattilsynet på sin side har utviklet et helt nytt dataverktøy, MAKKS (Mattilsynets Kjøttkontroll System) som skal håndtere dataene og hjelpe med planleggingen av kjøttkontrollarbeidet.

Avvik må oppgis

Som storfe-, småfe- eller svineprodusent vil du i disse dager merke endringer når du skal melde inn dyr til slakt. Blant annet må du ved innmelding oppgi dersom noen av dyra har noen avvik og hva slags form for avvik det dreier seg om slik at slakteriet kan ta høyde for dette ved planlegging av transporten. Slakteriet må sende matkjedinformasjon til Mattilsynet innen kl. 12 siste virkedag før slakting. Før dette må slakteriet ha vurdert informasjonen om dyra. Noen ganger betyr dette å planlegge ekstra tiltak som er nødvendig for å sikre mattrygghet og dyrevelferd. Et eksempel på slikt tiltak kan være egen binge på transport. Det betyr at fristen for bonden må settes slik at det er tid nok for slakteriet til å gjennomføre vurderingene før informasjonen skal overleveres Mattilsynet. Slakteriet ditt vil gi deg nærmere informasjon om hva som blir nytt, sett deg nøye inn i denne informasjonen.

Dyrehelseportalen

Dyrehelseportalen ble etablert av kjøttbransjen, TINE og Geno for snart ti år siden. Portalen sikrer at helseopplysninger bare må rapporteres én gang og ett sted. Deretter er opplysningene tilgjengelig for dem som har rettmessig behov for dem. Dyrehelseportalen gjør at kravet om matkjedeinformasjon ikke fører til vesentlig merarbeid for den enkelte produsent, siden slakteriene bruker opplysninger fra Dyrehelseportalen for å skaffe matkjedeinformasjon.

– Avtal med din veterinær

Hvis veterinæren din rapporter diagnoser og behandling gjennom Dyrehelseportalen, blir dette derfor automatisk videreformidlet til slakteriet som matkjedeinformasjon. Veterinæren kan enten bruke nettsiden Dyrehelseportalen.no, eller et av journalsystemene som sender opplysninger videre til Dyrehelseportalen. Avtal derfor med din veterinær at han eller hun bruker en av disse løsningene. Veterinæren har uansett plikt til å rapportere all utlevering av medisiner til Mattilsynet. Dersom veterinæren ikke bruker Dyrehelseportalen, må du som produsent rapportere denne informasjonen selv enten gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller direkte i Dyrehelseportalen.

Egenbehandling og oppfølgende behandling

All egenbehandling av dyr, som parasittbehandling, behandling etter avtale med veterinær eller oppfølgende behandling, er matkjedeinformasjon og skal dokumenteres og rapporteres inn. Medlemmer av en husdyrkontroll (Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen, Sauekontrollen eller Ingris) kan gjøre dette i kontrollen. Produsenter som ikke er med i kontrollen for den aktuelle produksjonen må gjøre dette direkte på Dyrehelseportalen.no. Portalen er åpen for alle husdyrprodusenter og du logger deg inn med felles brukernavn og passord i landbruket.

– Mattilsynet trenger å vite om alle produksjonsdyrehold i Norge, og derfor må du registrere alle arter du driver med så snart du er i gang.

Nytt husdyrhold?

Er du helt ny som bonde? Har du startet opp en helt ny buskap, eller har du bare hatt noen få dyr av en ny art i sommerhalvåret? Mattilsynet trenger å vite om alle produksjonsdyrehold i Norge, og derfor må du registrere alle arter du driver med så snart du er i gang. Dersom dette har gått i glemmeboka og du melder inn dyr til slakt, vil slakteriene nå fange opp dette og du vil få beskjed om å registrere deg før dyra kan slaktes. I tillegg må du fylle ut et ekstra skjema med informasjon om dyra, siden mye av den automatiske innhentingen vil være mangelfull.

Mattilsynet arbeider videre med sin MAKKS, og i løpet av 2021 vil du merke at kjøttkontrollen rapporterer bedre tilbake om det de ser på dine dyr som du har sendt til slakt.

Kravet om matkjedeinformasjon betyr følgende

  • Besetningen må være registrert i Mattilsynets dyreholdsregister for å kunne sende dyr til slakt

  • Ved innmelding av dyr må det oppgis nye opplysninger, som om dyrene har avvik

  • Veterinærene du bruker må rapportere alle diagnoser og behandlinger direkte eller indirekte i Dyrehelseportalen.

  • All egenbehandling skal rapporteres av produsenten, enten i den aktuelle husdyrkontrollen eller på Dyrehelseportalen.no

Siste saker