Satser friskt til tross for fôrmangel og stormskader
Det første året hans som bonde ble det grovfôrmangel. Året etter blåste taket av fjøset slik at 29 okser måtte slaktes. Men Eirik Wallstad i Sortland satser allikevel friskt på de neste 30–40 årene.
– Jeg har en drøm og en visjon om at jeg skal bli ‘gammelbonde’ her i nytt fjøs, sier 31-åringen. Noen kilometer øst for Sortland har han store planer.
– Jeg bor på et nedlagt melkebruk som jeg kjøpte på det åpne markedet. Der fikk jeg med bra med jord, og også melkekvote. Så overtok jeg her to år senere, forteller han.
«Her», det er familiegården Valstad, der foreldrene og farmoren bor. – Jeg eier cirka 900 dekar, og med leiejord blir det rundt 1100. Så driver onkelen min som nabo, og han blir å legge ned om et år eller to. Der er det vel 350 dekar som jeg får slå, sier Eirik Wallstad.
Tøft for driftskreditten
Han tok over sommeren 2018. Da ble det grovfôrmangel. Samtidig fikk han jo tilskuddet først som etterbetaling, siden det var første året.
– Det gikk helt til februar i år før jeg fikk utbetalt fullt tilskudd. Det gikk hardt ut over driftskreditten. Så var jeg jo litt ekstra vågal og flesket til med 42 ammekyr. Dermed ble det altfor lite fôr.
Det gikk ikke mange månedene før naturen sørget for nok et problem. – I februar røk taket på oksefjøset. Det blåste av. Vi fikk fire–fem timer på oss på å tømme fjøset, ellers var det snakk om å avlive oksene inne fordi været var såpass dårlig. Jo, jeg har fått prøve mye forskjellig på kort tid, fastslår han.
Investeringsplaner
Nå har han melkeproduksjon i båsfjøs, men planer om å investere rundt 20 millioner kroner i nytt løsdriftfjøs. Hvis Innovasjon Norge stiller opp, kan han øke produksjonen.
Der tar det tid å få svar – det er igjen dårlig med penger i Nordland i år. Han håper å komme langt frem i køen for neste års midler.
– I år melker vi 290 tonn på båsfjøset. Jeg har 625 tonn kvote. Så leverer jeg vel 30 kalver i året. Når vi får opp produksjonen som den skal være, blir det borti 100 i året. Hvis vi får flyttet melkeproduksjonen, skal vi bygge om båsfjøset til binger, beskriver han.
Fullfôrvognen med plass til 15 rundballer er bare ett eksempel på at han liker å ha skikkelig arbeidsredskap.
Maskinfirma
Ellers satser han på sitt eget maskinfirma der han leier ut alt fra lift og gravemaskin til gjødselseparator og biltilhenger.
– Jeg kjører nødslakt for Horns Slakteri, og jeg har en lidenskap for lastebiler, sier han.
Lidenskapen går lenger enn til bare lastebiler. Han viser gjerne frem en fullfôrvogn som tar 36 kubikk. Fagbladet Traktor mener at han har Norges kanskje råeste John Deere. Reportasjen om den var en av de mest leste i Traktors nettutgave i fjor.
– Jeg har to fagbrev i mekaniske fag, og før jeg begynte som bonde, var jeg ansatt i seks år som anleggsreparatør for Pon på Caterpillar, forteller han.
– Jeg prøver å holde meg mest mulig selv med service og reparasjoner. Nå har jeg også investert i slangecontainer og presser hydraulikkslanger selv. Det er blitt populært blant naboene. Så har jeg også en aircondition-maskin som jeg bruker til service og etterfylling av AC-anlegg.
Byttet da Nortura la ned
Sortland er et av stedene der Nortura har hatt og lagt ned slakteri.
– Da salgslaget la ned, husker jeg at han pappa hadde protestdemonstrasjon. Han hadde innmeldt 23 okser. Den dagen det ble fattet vedtak, ringte han og meldte avbud, og så gikk de til Horn. Han var med i arbeidsgruppen for å beholde slakteriet. Det betydde mye for lokalbefolkningen, og det var mange arbeidsplasser. Siden har vi levert til Horn, forteller Eirik Wallstad.
Han engasjerer seg som tillitsvalgt i det lokale bondelaget, og han snakker gjerne pent om det sosiale miljøet både der og i produsentlaget til Tine. – Det virker som den yngre generasjon er mer åpen for å prøve private slakterier. Den samvirketanken som sto veldig sterkt før, er blitt mer og mer utvannet, opplever han.
For 11 år siden la Nortura ned slakteriet på Sortland. Siden har ikke familien Wallstad levert et eneste dyr til samvirket.
