Satser på energi når færre investerer

I år er det færre enn vanlig som planlegger å investere. Men ammekuprodusentene trenger å investere mye i årene som kommer, mener Fjøssystemer. Av Georg Mathisen Akkurat nå har det… Les mer

I år er det færre enn vanlig som planlegger å investere. Men ammekuprodusentene trenger å investere mye i årene som kommer, mener Fjøssystemer.

Av Georg Mathisen

Akkurat nå har det vært litt stillstand på investeringene – i jordbruket som i resten av samfunnet. – Samtidig er det mye på trappene, særlig for storfe frem til 2034 og kravet om løsdriftfjøs. Det er et betydelig etterslep, sier André Stenumgård.

Generasjoner

Han leder Fjøssystemer Gruppen. I 1980 startet faren Åge det som er blitt et milliardkonsern. Også blant kundene handler det ofte om generasjonsskifte. Mange av investeringene kommer gjerne når det er klart at neste generasjon vil overta, satse videre og modernisere.

– Hvis vi ikke ser på det lange bildet, merker vi godt nå at i 2023 er investeringslysten mindre, sier han. Samtidig er det langt fra noen krise. Den nye rånestasjonen til Norsvin er et stort prosjekt som betyr mye for Fjøssystemer akkurat mens den generelle lysten til å investere er lavere enn vanlig.

– Så må vi ikke glemme det tradisjonelle vedlikeholdet oppi dette her. Renovering og utskiftning av ting som naturlig har en overgang, sier Anders Bergum. Han er ansvarlig for ammeku og kjøttfe i gudbrandsdalsbedriften.

Sikkerhet

– Vi leverer jo utstyr til noe av det mest krevende du kan finne på, sier han og beskriver en hverdag der utstyret må tåle fem–seks okser på 700 kilo gjennom mange år.

– Sikkerhet er viktig både for dyr og den som er i fjøset. Det er færre i fjøset enn tidligere. Særlig ammekuproduksjon er en produksjon som i hovedsak skjer i kombinasjon med et annet yrke. Til tider er dette en arbeidsintensiv produksjon, særlig rundt kalving. Da gjelder det å ha den plassen og det utstyret du trenger for å lykkes biologisk. I tillegg må HMS ivaretas, sier han.

Anders Bergum ser at investeringsbehovet er stort både i melke- og ammekuproduksjonen. – Hvis alle skal bygge nytt, snakker vi om store summer. Behovet for ombygging og nybygg vil ligge mellom 200 og 400 fjøs i året hvis vi ser de to produksjonene under ett. Det betyr store investeringsbeløp hvert år, sier han.

Etter en møteserie om ammeku i vinter med bortimot 400 fremmøtte snakker han om at Norge har fantastisk gode produsenter og mange unge som er på hugget og interesserte i å øke kompetansen sin.

Sol og flis

Når utgiftene til produsentene øker og viljen til å investere er mindre en stund, satser Fjøssystemer på nye sektorer:

– Energi hjelper oss omsetningsmessig. Vi har satset hardt på fyring, og særlig flisfyring. Der har vi solgt mange anlegg. Nå går vi også inn med en ny satsing på solceller, i et eget selskap: FS Energi. Så har vi også solfangere med varming av vann. Det tror jeg blir viktig for oss i fremtiden, i kombinasjon med intelligente styringer som gjør at du utnytter energikildene mest mulig effektivt, sier André Stenumgård.

På energi er behovet og mulighetene forskjellige fra produksjon til produksjon:

– Hvis du har melkeproduksjon, kan oppvarming av vann med solfangere være gunstig. For kylling kan det være varmegjenvinning gjennom ventilasjonsluft. Det viktige er kunnskap om produksjonen og hvor du kan hente ut den største nettogevinsten, sier Anders Bergum.

X-faktoren er strømprisene fremover. Men det er ikke noe som tyder på at de blir veldig lave igjen.

Energi stadig viktigere

Energien blir en viktigere del av virksomheten til Fjøssystemer, og i år venter Stenumgård en omsetning på 60–70 millioner kroner i et konsern som trolig havner på rundt 1,4 milliarder totalt.

Det var melkerobotene som virkelig fikk omsetningen til å skyte fart i sin tid. Sjefen mener at bedriften har vært heldig som fikk produktene fra Lely. Fremdeles er melkerobotene det største produktet til Fjøssystemer.

– Enkelte år er det veldig bra på både gris og fjørfe, men der er det mye større variasjoner. Melk er stabilt med stabile investeringer, sier han.

Bergum forteller om hvordan produsenter er mer bevisste på å diskutere hva de kan gjøre selv for å senke kostnadene. Det er en fordel å være selvforsynt med innsatsfaktorene, og det gjelder også energi.

Spesialisert

Det er ikke så lenge siden Fjøssystemer kunne ha salgskonsulenter, planleggere og rådgivere som arbeidet med flere dyreslag. Nå må det spesialiseres. Verden har endret seg, gårdbrukerne har fått høyere kompetanse, og det er viktigere enn noen gang å ha med seg biologien i alt som gjøres.

– Kundene våre forventer å møte noen som er en sparringpartner ved de valgene som skal tas slik at vi i fellesskap finner det riktige nivået og konsekvensene ved å velge det ene fremfor det andre, sier Anders Bergum og peker på spørsmålet om utgiftene over tid, og ikke bare at investeringen skal være billig.

Velferd og selvforsyning

Han har tro på ammeku og sau fremover. Drøvtyggere som kan gjøre om gress til noe som folk kan spise, blir mer trendy. Etikk og dyrevelferd er et annet område som han peker på som viktig. – I Norge ligger vi på øverste hylle i etikk og dyrevelferd, kanskje i hele verden. Da skulle en tro at hvis vi mener noe med det, burde også forbrukeren verdsette det, sier han.

André Stenumgård trekker frem hvordan matsikkerheten og et lands evne til å produsere mat til sin egen befolkning er blitt sørgelig aktuelt etter både pandemi og Ukraina-krig.

Selv leder han et konsern som også er kommet godt i gang i Sverige. – Det er tre år siden vi startet opp. Det vi gjør der, er egentlig en blåkopi av det vi gjør i Norge. Det er artig å få en bekreftelse på at det fungerer der, også, sier Stenumgård.

Laserstyrt fôring

Fjøssystemer har lansert en ny skanner som monteres over fôrbrettet og følger med på hvor mye fôr som ligger der.

Fôrskanneren, som det er søkt om patent på, kan monteres på alle anlegg med automatisk utfôring. Foto: Fjøssystemer

– Vi vet at et stabilt fôropptak over tid er helt avgjørende for et godt vom-miljø, der mikrobene bryter ned fôret effektivt. Det som skjer på fôrbrettet styrer i stor grad aktiviteten, rangkampen og produksjonen i besetningen, sier Kjetil Lien, som er fagansvarlig for smart fôring.

En drøvtygger på beite spiser normalt ti til tolv ganger gjennom døgnet.

Siste saker