Det jukses fremdeles med hestekjøtt, og det er mer italiensk olivenolje på markedet enn det produseres oliven i Italia. – Spør alltid etter produsenten hvis du kjøper fra en agent, og få dokumentasjon, råder Erlend Restad i Eurofins.

Av Georg Mathisen

Han er avdelingsleder i Eurofins Food Consulting. Der følger han med på både statistikk og enkeltsaker. 11 prosent av nyhetssakene om matsvindel i Europa handler om kjøtt, forteller han. Det er mye juks med alkohol, fisk og melkeprodukter, men også kjøttsvindel er storindustri.

Ti prosent svindel

– Vi regner med at kanskje ti prosent av all mat som er produsert i verden, er påvirket av en eller annen form for svindel. Den største faren i Norge har med import å gjøre. Vi kan ikke utelukke at det foregår juks i Norge, men vi har ingen spesifikke indikasjoner på det så langt, sier Restad.

Han peker på at mange tilbakekallinger skyldes allergener som ikke er deklarert. – Det er kjempeviktig å ha fokus på krysskontaminering. Mens det er langtidsvirkningen som er skadelig med slikt som akrylamid, gjør allergener deg akutt syk. Du har ikke lov til å merke med «spor av» bare fordi du ikke vil ta den siste vasken! sier han.

Sjekk oversikten

Viktigst er det likevel å være oppmerksom på leverandørene dine. Særlig nå som det skjer mye i verden og det kan være vanskelig å få tak i det du trenger fra de vanlige forbindelsene. Du må stille krav om dokumentasjon. Samtidig kan det være vanskelig å se om et A4-ark i en pdf-fil med stempel og signatur, faktisk er ekte.

– Da jeg selv jobbet som kvalitetsleder, var jeg veldig opptatt av at bedriftene vi kjøpte av, var sertifiserte. Jeg gikk alltid inn på hjemmesiden til sertifiseringsorganet, forteller han.

– Driver du med animalske produkter, må du være godkjent. Det ligger oversikt på nettet over alle de europeiske leverandørene.

Hvis du skal sjekke at en bedrift er sertifisert innenfor en eller annen ordning, så er det alltid sikrere å sjekke nettsiden til sertifiseringsordningen enn nettsiden til bedriften.

Vanskelige formaliteter

Hildegunn Iversen er senior fagkonsulent for mattrygghet i Eurofins. Hun har arbeidet blant annet som KSL-revisor og lokalmatrevisor og synes det er veldig spennende å se hva som gjøres i små bedrifter. Samtidig er det vanskelig for de små å få formalitetene på plass:

– Der sitter det ofte folk som er daglig leder, kvalitetsleder, jobber i produksjonen og gjør alt. Kanskje du er opplært av bestefar, som i sin tur ble opplært av oldefar. Det er utfordrende å ha kontroll på papirene og den skriftlige dokumentasjonen. Jeg merker at de har god kunnskap om det de driver med, men de kan bli flinkere til å dokumentere rutinene sine, beskriver hun.

– Det kan være utfordrende å forklare dem som ikke er så vant til å håndtere PC og papirarbeid, at de må sette opp et visst nivå av et kvalitetssystem. Men i Norge har vi veldig god kontroll, understreker Iversen.

Hun har doktorgrad på E. coli og har forsket på morrpølseutbruddet i 2006. – I spekematproduksjonen gjorde de en god del endringer etter det utbruddet, forteller hun.

Halverte smitten

Campylobacteriose er den årsaken til akutt diaré som meldes ofte i Norge, og den ble halvert da grensene ble helt eller delvis stengt.

– Før koronaen hadde vi cirka 4000 tilfeller i året. Etter at koronapandemien kom, ble cirka 2000 smittet, forteller Hildegunn Iversen. Smitten skyldes først og fremst at folk spiser forurenset mat, spesielt fjærfeprodukter.

– I Norge har vi etablert en handlingsplan mot campoylobacter i besetninger og redusert hyppigheten av smitte fra Norge, peker hun på.

– Det samme var tilfellet med salmonella: Det har gått fra å være 900 smittede i året før koronaen kom til cirka 400 etterpå, forteller hun. Salmonellose er nummer to på matsmittestatistikken, og der er det også vanligst å bli smittet i utlandet eller av mat som er importert.

Erlend Restad omtaler campylobacteriose som en grillsykdom i Norge. – Den øker om sommeren fordi folk griller og det blir krysskontaminasjon, sier han. Smitten om sommeren er flere ganger høyere enn om vinteren.

Koronarestriksjonene førte til noen ekstra smittetilfeller, også. Med flere folk i Norge og mindre muligheter til å samles inne, søkte flere ut i naturen. Dermed drakk flere vann fra bekker og elver underveis, og det vannet var i noen tilfeller forurenset med Campylobacter fra tarmene til ville pattedyr eller fugler.

Norge hadde et salmonellautbrudd i fjor, fra kjøttdeig laget av tysk kjøtt. – Det utfordrende er at folk faktisk spiser rå kjøttdeig mens de steker kjøtt, sier Restad.