Skjebnedager for nytt slakteri på Otta
Skjebnen til et eventuelt nytt slakteri på Otta er fortsatt ikke helt avklart. Et par–tre kommuner er i skrivende stund i «tenkeboksen». Men når julen om noen dager ringes inn, tyder alt på at disse kommunen har landet på «riktig» side og vendt tommelen opp for det nye slakteriet gjennom frisk kapital til selve bygget.
Kommunene i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen ble tidligere i år forespurt om å sikre nok grunnlagskapital til investeringene i bygninger, og behandlingen i de enkelte kommunestyrer har vært spennende. Særlig hvorvidt kommunestyremedlemmer – som samtidig er Nortura-medlemmer – maktet å se forbi sitt medlemskap. Heldigvis kan mye tyde på at mange nok har klart dette.
Disse har vært nødt til å innse det faktum at samvirkebedriften Nortura definitivt har forlatt Gudbrandsdalen. Slaktingen på Otta er lagt ned etter 67 års drift. Da nytter det lite med festtaler om samvirkets fortreffelighet og gilde tradisjoner. Kjøttsamvirket er anno 2020 like hardbarket forretningsorientert som de fleste andre næringslivsaktører her i landet.
Samvirketanken og organiseringen ble i sin tid utformet for å holde næringen sammen og legge til rette for trygg pro-duksjon og omsetning for alle aktører på primærsiden. I denne konkrete saken ser vi derimot at bonden i stor grad har blitt overlatt til seg selv. Når nå et nytt slakteri er i ferd med å bli etablert på «ruinene» av det tradisjonsrike samvirkeslakteriet på Otta, skyldes det at produsentene i området virkelig tar saken i egne hender. De tenker utradisjonelt og får med seg toneangivende aktører på foredlingssiden. Det er med andre ord Fatland og Jæder som bidrar til det som samvirket sto for før – holde næringen sammen.
Dette er for øvrig aktører som har den viktige (og riktige) forståelsen for hva lokal foredling betyr både for den enkelte bonde, for arbeidstakerne og for bygdesamfunnet. Dette er folk som ser at bygdenes framtid står og faller med arbeidsplasser og aktivitet.
Så blir disse møtt med den sedvanlige skremselspropagandaen om privat profitt-maksimering og usikkerhet knyttet til mottak av slakt. Urettferdig og umusikalsk!
Faktum er at enten man leverer til «nye» Gudbrandsdal Slakteri eller andre private aktører, er det kort vei til toppledelsen i selskapet. Dessuten er personlig oppfølging prioritert og det er minimal sjanse for at anlegget rasjonaliseres bort eller flyttes. I tillegg slipper den enkelte bonde å være «bank» for bedriften gjennom innskudd som er vanskelig å få tilbake.
Det er all grunn til å ønske alle – både i Gudbrandsdalen og i resten av landet – en god jul og et godt nytt år!