Aldri i tvil

– Hvorfor valgte du å takke ja til jobben som toppsjef i Fatland og hvilke egenskaper/kvalifikasjoner er det du har som gjør deg kvalifisert til en slik stilling?

– Egentlig et nokså stort spørsmål, men kortversjonen på mitt svar er at jeg alltid har vært opptatt av å skape verdier og resultater. Her har idretten bidratt sterkt for meg. Dessuten er det slik at i Fatland-systemet er det en flat organisasjon der eierne er svært aktive i den daglige driften. Den modellen tiltaler meg og jeg var vel aldri i tvil da tilbudet kom. På ditt spørsmål om kvalifikasjoner mår jeg vel være ærlig å si at jeg er en målrettet og strukturert person. Jeg opplever dessuten genuin glede i å «løfte» andre rundt meg og den egenskapen tror jeg kan komme godt med i en jobb som dette.

50 ammekyr

Anders Hunseid har et nært forhold til norsk landbruk gjennom eget gårdsbruk som har gått i familien gjennom flere generasjoner. Det dreier seg om ammekuproduksjon og takket være solid støtte fra familien, kan han kombinere toppjobben i Fatland med gårdsdrift. Driften består av ammekuproduksjon, det vil si 50 ammekyr på familiegården i Etne.

– Det å ha inngående førstehåndskunnskap som bonde og leveranse av kjøtt til Fatland, er opplagt en fordel for meg i den rollen jeg nå har. At jeg har arbeidserfaring innenfor landbruket fra banksektoren, er helle ingen ulempe.

Erfaring fra Fatland som konsernkontroller med innsikt i alle deler av virksomheten og verdikjeden, kommer også godt med.

200 reisedøgn pr. år

Den nye konsernsjefen har hatt svært travle dager siden han tok fatt for drøyt fire måneder siden. Mye nytt og mange nye mennesker å forholde seg til – både i og utenfor egen organisasjon. Men også her har han glede av sin bakgrunn som toppidrettsutøver.

– På det meste hadde jeg opp mot 200 reisedager i året i forbindelse med skytterkarrieren. Og i likhet med toppidretten, er evnen til å raskt omstille seg, viktig som leder for en stor organisasjon som Fatland. Det handler om å være tålmodig og tåle å stå i krevende situasjoner. Jeg kan jo nevne at det året jeg ble NM-vinner i rifleskyting la jeg ned 3000 treningstimer og avfyrte til sammen 30 000 skudd.

Takknemlig

– Hva blir det viktigste å ta tak i nå, umiddelbart etter at du har startet opp?

– Viktig nå er å fortsette på den kurs selskapet er på. Det vil bl.a. si konkurransedyktige betingelser for bonden, kundene våre og ikke minst våre mange ansatte.

For meg blir det dessuten av stor betydning å opprettholde og utvikle effektiv drift, kvalitet, utvikling (innovasjon) og sikkerhet. Dette kan nok høres veldig tradisjonelt ut, men er like fullt viktige grunnprinsipper å følge. Her er jeg takknemlig for at min forgjenger har vist vei gjennom hele sin periode som konsernsjef i Fatland. Det er med andre ord et velorganisert og framoverlent system jeg nå blir en enda viktigere del av.

Var Nortura-gård

– Hva er ditt forhold til Nortura /kjøttsamvirket? Da din far drev gården, var han leverandør til Nortura, men det gjorde du om på. Hvorfor?

– La meg først understreke at konkurranse i kjøttmarkedet er sunt og jeg ser på det som viktig for norsk landbruk at det er flere aktører rundt om i landet. Det er riktig at gården jeg nå driver tradisjonelt har vært en Nortura-gård. For meg var dette et praktisk spørsmål – ikke et behov for å kutte båndene til samvirket. Fatland kom på banen da jeg overtok gården 2016 og tilbyd med hjelp på alle nivå. Det hadde stor betydning i en kritisk startfase, særlig ettersom jeg la om driften da jeg overtok. Mer komplisert enn som så er det ikke.

Mange motkrefter

– Kjøttbransjen har vært gjennom en krevende tid med motkrefter på all bauger og kanter. Bekymrer dette deg?

Bekymring er vel et sterkt uttrykk å bruke, men det er klart jeg ser mange utfordringer. Kjøttproduksjon i dag er vel i enkelte miljøer ikke akkurat «i skuddet», men det koker ned til erkjennelsen av at vi trenger mat – først og fremst mat produsert i Norge. Da må vi bønder og vi må også ha foredlingsbedrifter som tar imot det bøndene produserer. De som ikke innser dette, har dessverre oversett noe. Bonden er helt avgjørende for norsk matproduksjonen og matsikkerhet, men jeg ser absolutt behovet for å tydeliggjøre enda sterkere vår rolle som matprodusent. Det blir en viktig utfordring for meg i denne jobben.

Alvorlige bilder

– Med tanke på bildene på TV denne våren av dårlig grisehold på enkelte gårder, hvor mye skader det kjøttbransjens omdømme tror du?

– Vanskelig å si sikkert hva dette avstedkommer av omdømmetap. Jeg kan bare snakke om egen bedrift og i Fatland arbeider vi hele tiden for å bli bedre – sammen med våre bønder. Bildene som har rullet over TV-skjermen er selvsagt svært alvorlige, men ikke representativt for bonde-Norge. Det er veldig mye godt grisehold som ikke kommer frem i mediene og jeg forholder meg til et mer nyansert bilde av situasjonen i norske fjøs. Tross alt er det et betydelig arbeid som er lagt ned siden 2019, som mye av bildematerialet stammer fra. Jeg synes også at det er utrolig synd at flinke produsenter blir rammet av enkelttilfeller som ikke kan relateres til deres egen drift.

Glad i biff

– Hva er ditt forhold til mat/kjøtt sånn rent privat. Hva spiser du helst og lager du mat?

– Ettersom jeg er oppvokst på gårdsbruk, er jeg veldig glad i kjøtt. Jeg spiser det meste og synes det er utrolig mye godt man kan lage av alle dyreslag. For eksempel er jeg veldig glad i en god biff. Og tenk på alt man kan bruke kjøttdeigen og baconet til. Generelt er jeg veldig glad i å lage mat med gode råvarer og prøve ut nye retter. Har jeg anledning, så disker jeg gjerne opp til meg sjøl og nære mennesker rundt meg, men det er jo travelt om dagen. Derfor er denne «oppvartingen» satt en smule på vent.