Det totale slaktevolum ved norske slakterier økte med rundt 1100 tonn i fjor sammenlignet med 2021. KLF-slakteriene økte i fjor og det er først og fremst på fjørfesiden at økningen har funnet sted.
Av Per A. Sleipnes
Nortura-slakteriene slaktet i fjor til sammen 225 584 tonn. Tilsvarende tall i 2021 var 215 659 tonn. KLF-slakteriene slaktet til sammenligning 138 383 tonn, mot 137 895 tonn i 2021. Det viser slaktetallene for fjoråret som nå er klare.
DSH øker
I likhet med situasjonen i fjor, er det Den Stolte Hane (DSH) som bidrar sterkest til volumøkningen på privat side. DSH økte sin tonnasje med godt og vel nær 500 tonn i fjor og kom dermed opp i en tonnasje på 28 600 tonn. Det var bare Nortura Hærland og Nortura Rudshøgda som slaktet mer enn DSH i fjor.
Ser vi på fjørfeslaktingen alene, har de frittstående fjørfeslakteriene nå nær like store slaktevolum som Nortura-slakteriene. Det mangler bare 400 tonn på balanse her. I 2021 slaktet samvirkets fjørfeslakterier 2000 tonn mer enn fjørfeslakterier tilknyttet KLF.
Nedgang på 1700 tonn
Mens slaktevolumet ved norske slakterier gikk noe ned i 2021, gikk det altså opp i fjor.
Det var en kraftig økning av storfe- og kalveslakting, knyttet spesielt til redusert melkebehov. På gris, fjørfe og småfe var det nedgang.
Nortura Rudshøgda sluttet å slakte gris i september og reduserte dermed slaktemengden. Dette anlegge slaktet til sammen vel 1700 mindre i fjor sammenlignet med året før. Totalvolumet i 2022 kom her opp i drøyt 36 000 tonn. Også året før opplevde Rudshøgda-anlegget kraftig fall i volumene (2750 tonn).
Dermed er dette slakteriet forbigått som landets største slakteri målt i tonnasje. Det er nemlig Nortura Hærland (fjørfeslakt) som topper slaktestikken om vi legger tonnasje til grunn.
Dette anlegget opplevde for øvrig kun en beskjeden økning i slaktevolumet på fjørfe (ca. 200 tonn).
Røros økte kraftig
Ser vi slakteandelen i KLF-slakteriene viser den tilbakegang for den største private aktør, Fatland Jæren. Dette slakteriet fikk et volum på vel 17 000 tonn, ned 700 tonn sammenlignet med 2021. Landets nest største frittstående slakteri, Furuseth AS, hadde samme utvikling. Men her var nedgangen enda større. Fra 16 100 tonn i 2021 til 15 500 tonn i fjor.
Verdt å merke seg er at Fatlands Oslo-anlegg fikk en pen økning i fjor med rundt 500 tonn, samt at Røros Slakteri økte volumene fra 1200 tonn i 2021 til drøyt 1500 tonn i fjor. En økning på hele 25 prosent med andre ord. Samme positive utvikling hadde Slakthuset Eidsmo Dullum med en økning på mer enn 300 tonn i fjor.
Også Jens Eide AS hadde en flott slakteutvikling i fjor med en økning på 183 tonn til totalt 1581 tonn slakting i 2022.
Norsk Kylling økte på sin side fjørfeslaktingen med 300 tonn. Verdt å merke seg er også at Gårdsand i Vestfold brøt den magiske 1000 tonn grensen i fjor. Det tilsvarte en økning på drøyt 160 tonn fra året før.
Nedgang i Steinkjer og Tønsberg
Ser vi på slakterier med markant nedgang i slaktingen i fjor, er Rudshøgda, Fatland Jæren og Furuseth nevnt. Nedgang opplevde også Nortura Steinkjer og Nortura Tønsberg, mens Nortura Stavanger fikk et oppsving i volumene på nær 1000 tonn.
På privat side var det tilbakegang for Midt Norge Slakteri med vel 200 tonn, Nordfjord Kjøtt Slakt med 100 tonn og Ole Ringdal med vel 50 tonn.
– Hvordan skal vi tolke disse tallene og hvordan har markedsandelen – privat kontra samvirke – utviklet seg det siste året, markeds- og administrasjonssjef i KLF, Endre Myhr?
– Kampen om produsent og slaktet er fortsatt sterk på rødt kjøtt. Det skjer små endringer mellom aktørene, det er mer markedet gjennom vekter på gris og endring av behovet for melkeproduksjon som påvirker slakteandelene. Så er det en strukturering som skjer – med slakting av færre dyreslag på Norturas anlegg – dermed også økt transport, påpeker Endre Myhr.
