Småfebonde med stor avls-interesse

Han driver en av landets største småfebesetninger og han brenner for avl. Og nå skal premieværen til Oppdal-bonde Ola Skreen (40) snart ta turen til Staur gård for enda større… Les mer

Han driver en av landets største småfebesetninger og han brenner for avl. Og nå skal premieværen til Oppdal-bonde Ola Skreen (40) snart ta turen til Staur gård for enda større oppgaver.

Av Per A. Sleipnes

Her skal den nemlig bidra til at også andre norske småfebønder oppnår avlsmessig framgang i sine besetninger.

System og ryddighet

Virksomheten til småfebonde Ola Skreen noen kilometer sør for Oppdal kloss inntil E6, er preget av system og ryddighet. Med en besetning på til sammen rundt 800 vinterfôrede sauer, derav 780 søyer, er han for en stor småfeprodusent i norsk målestokk å regne. Og regionen han driver i, har også lange og stolte tradisjoner i småfesammenheng. Trolig er det bare et par kommuner i Rogaland som gjør Oppdal rangen stridig som landets største småfekommune. Skreen er rask med å trekke fram det gode produksjonsmiljøet i Oppdal og ikke minst det gode samarbeidet med Oppdal-avdelingen av Slakthuset Eidsmo Dullum.

Ola Skreen mener det å være småfebonde i en kommune som Oppdal er et privilegium. Foto: Trond Hegdal

Nærhet til slakteriet

– Å være småfebonde i en kommune som Oppdal er på mange måter et privilegium. Jeg er med i en værring som i fjor hadde landets høyeste o-indeks. Denne indeksen beskriver bl.a. totalkvaliteten på de lammene som blir levert til slakteriet. Med et slikt produsentmiljø i ryggen, blir det både interessant og bærekraftig å drive med småfe. Så må jeg selvsagt også gi vår slakteripartner mye ros. Å levere til slakteriet her på Oppdal, som kun befinner seg 13 kilometer unna gården, er selvsagt et privilegium. Jeg kjører selv til slakteriet med mine dyr og det gir meg maksimal kontroll på det meste fra fjøs til slakteri, påpeker Ola Skreen.

600 mål dyrket jord

Han overtok familiegården så sent som for tre år siden. Før den tid forpaktet han en gård i nærområdet. Det gjør han også i dag, og det betyr at han disponerer til sammen 600 mål dyrket mark. Virksomheten drives fra to fjøs og i høysesongen har han arbeidshjelp fra fire innleide personer. Det må til om en såpass stor gård skal drives fornuftig. Omsetningen i fjor kom opp i fem millioner kroner og i småfesammenheng er det relativt stort i norsk målestokk.

Aktiv værring

– Hvorfor så stor interesse for avl?

– Jeg har egentlig alltid ivret for dette med avlsframgang. Nå er vi 13–14 småfebønder som driver denne værringen og det gjør alt enklere. Vi hjelper hverandre og vi motiverer hverandre til å ta nye steg i retning bedre og mer livskraftige dyr. Det får vi betydelig glede av både økonomisk og trivselsmessig. Ikke så rart at vi har mange ivrige og dyktige småfebønder i Oppdal-regionen, fastslår Ola Skreen.

Det er for øvrig i regi av den omtalte vær-ringen at premieværen fra hans gård nå skal videre til Staur gård. Værringen selger denne til Staur.

Denne premieværen skal nå til Staur gård. Foto: Trond Hegdal

Gjødselpriser bekymrer

– Hva er mest krevende med å være småfebonde i Norge akkurat nå?

– Det er helt klart kostnadsutviklingen i denne næringen og særlig prisene på gjødsel og diesel. Jeg har regnet på det og bare gjødselkostnadene mine økte med 200 000 kroner i fjor i forhold til året før. Det merkes på en totalomsetning på rundt fem millioner kroner. Nå blir det svært spennende å se hvordan årets jordbruksoppgjør slår ut for oss småfebønder. Blir det knapper og glansbilder, er det vanskelig å se for seg viktige investeringer i årene som ligger foran. Det truer i neste omgang en sunn og god utvikling både på min og andres gårder, bekrefter Ola Skreen.

Små tap

– Hva med tap av lam på fjellbeite? Har det vært et problem for deg og din virksomhet?

– I grunnen ikke og der har jeg vel egentlig vært heldig. I fjor sommer slapp jeg rundt 1300 lam til fjells og jeg mistet vel et 30-talls. Det er egentlig lite, men her er det store forskjeller. For noen år siden hadde jeg lagt større tap, men etter at en jerv ble tatt ut, har disse tapstallene blitt håndterlige, sier Skreen som er nøye med å presisere at han er privilegert som kan benytte fjellet for å produsere høyverdig mat.

Siste saker