Smedstuen vurderer å starte opp skjæringen

Smedstuen vurderer å starte opp skjæringen DAL/MOSS Som et resultat av den problematiske råvaresituasjonen, særlig på gris, vurderer nå Smedstuen å ta opp skjæringen av gris ved anlegget på Dal…. Les mer

Smedstuen vurderer å starte opp skjæringen

DAL/MOSS Som et resultat av den problematiske råvaresituasjonen, særlig på gris, vurderer nå Smedstuen å ta opp skjæringen av gris ved anlegget på Dal.

Per A. Sleipnes

Daglig leder i Smedstuen, Lars Sandholtbråten, må tenke nytt for å få nok kjøttråstoff.

Som vi skrev i siste utgave av Kjøttbransjen opplever flere og flere KLF-bedrifter betydelige utfordringer knyttet til råvaretilførsel. Sorteringer og stykningsdeler av svin er det nå mangel på – for ikke å snakke om norsk ribbe.

Dramatisk på Dal

Nå leter bedriftene med lys og lykter for å finne veier ut av uføret. En av bedriftene som har fått trøbbel denne høsten er Smedstuen.

– Helt til for en måned siden, så det greit ut for vår del. Vi fikk de sorteringene og de stykningsdelene vi etterspurte. Nå er situasjonen dramatisk endret og vi vurderer å ta i bruk våre skjærefasiliteter. Ettersom hel gris tross alt er enklere å få fatt i via forsyningsplikten til markedsregulator, kan egen skjæring være vår mulighet. Men vi er fortsatt i en tenkefase og har ikke tatt en endelig beslutning, sier daglig leder Lars Sandholt-bråten i Smedstuen.

Holder avtaler

– Har dere vært nødt til å si nei til kunder i dagligvaremarkedet, på grunn av mangel på råvarer?

– Nei, så langt har vi klart å levere i henhold til avtaler. Men den situasjonen vi er i når, kan ting fort forverre seg. Det er derfor vi kan komme til å ta opp skjæringen. Vi har noen kjøttskjærere på huset, men vi må nok ut i markedet for å hente inn flere hvis vi drar i gang. Jeg tror bestemt at om vi starter skjæring, så vil mange benytte oss som leverandør og vi vil gjerne hjelpe til i en presset situasjon for mange i bransjen, sier Lars Sandholtbråten.

– Sats på mer norsk kris

Hans kollega i Moss, Jon Ertnes, opplever råvaresituasjonen minst like problematisk. Også her er muligheten for å skjære hel gris til eget bruk til stede, men i langt mindre omfang enn på Dal.

– Det siste halve året har vært spesielt på alle måter. Rent omsetningsmessig er det «all time high» hos oss, men vi sliter med å skaffe til veie nødvendige råvarer – særlig av gris. Sorteringer av svin er et eksempel. Bestiller vi 300 kilo fra Nortura, får vi 200 kilo. Min oppfordring til de som sitter med nøkkelen til mer norsk gris, er å «vri om» så raskt som mulig. Her må det handles umiddelbart! Nå må vi tenke mer enn to–tre måneder fram i tid. Vi må ta utgangspunkt i situasjonen om et år. Da tror jeg norske kunder i stor skala fortsatt vil etterspørre produkter av norsk gris, selv om grensen til Sverige da kan være åpnet, sier Jon Ertnes.

Jon Ertnes i Moss sier at de rent omsetningsmessig aldri har gjort det bedre, men bekrefter at de sliter med å skaffe til veie nødvendige råvarer.

Kraftig salgsøkning

I Moss har han opplevd det reneste kjøtt-klondyke det siste halve året. Til nå i år har Ertnes ved en av sine to butikker solgt kjøtt og kjøttvarer for 11 millioner kroner, mot normalt 6,7 millioner kroner. Og økningen har kommet siden midten av mars. Totalt for året vil Ertnes øke omsetningen med hele 40 prosent ved sine to butikker i Østfold.

– Jeg kan som en kuriositet nevne at vi sist mandag omsatte varer for 80 000 kroner ved butikken vår i Rygge. Normalt er mandagssalget på knapt 40 000 kroner på denne tiden av året. Eventyrlig og et resultat av totalt endrede handlemønstre, konstaterer Jon Ertnes.

– Ikke enkelt å øke norsk svinekjøttproduksjon

OSLO – Det er begrenset hvor mye norsk svinekjøttproduksjonen kan økes på kort sikt. Balansen mellom produksjon av smågris og tilgang til slaktegrisplasser er avgjørende.

Det svarer KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen når vi spør om mulighetene for raskt å øke svinekjøttproduksjonen i Norge. Han påpeker at å øke svinekjøttproduksjonen i et omfang som er tilpasset et koronastengt Norge, krever tid.

20 års avskrivingstid
– En ting er at det tar tid fra ei purke bedekkes til du har en slaktegris. Det andre er å få etablert plasser der slaktegrisen kan fôres fram. Som Ertnes sier, så må det tenkes framover. Og det er mange som forventer at i løpet av kanskje sommeren neste år er etterspørselen etter gris i det norske markedet normalisert igjen. Som vi husker har vi i «normalsituasjonen» en overproduksjon av gris, så jeg tror ikke markedet kan forvente at den norske svinekjøttproduksjonen kommer til å øke noe særlig. Investeringer i fjøs trenger jo minst 20 års avskrivingstid. Til tross for at prisene har gått bra opp det siste året og bøndenes økonomi er klart bedret, er bildet usikkert, sier Juul-Hansen.

«Innertier»
– Hvilket råd har du til de mange KLF-bedriftene som sliter akkurat nå og er det fornuftig av Smedstuen å starte egen skjæring?

– I mine øyer er det en «innertier» av Smedstuen om de setter i gang skjæring. Dette er den eneste måten for bedriftene å sikre seg sin rettmessige andel av den norske produksjonen. Nemlig å kontrahere helt slakt på forsyningsplikten. Jeg håper virkelig at flere medlemsbedrifter, som ikke har egen skjærekapasitet, ser sin mulighet til å «henge seg på» her. Hvordan Smedstuen har tenkt å organisere dette er jeg ikke kjent med, men som alle andre skjærbedrifter gjelder det også for dem å ha salg på alle stykningsdelene og sorteringene. Det kan selvsagt gjøres på mange måter og jeg håper Smedstuen lykkes, understreker KLF-direktøren.

Inngå forpliktende avtaler
Hva råd til medlemsbedriftene angår, har han følgende innspill:

– Det rådet jeg kan gi bedrifter som sliter med tilgang på råvarer, er å ha gode, langsiktige og faste avtaler med leverandører som viser at de har sikker tilgang til råvarer. Aller helst skal disse avtalene være skriftlige, på samme måten som bedriftsledere kjøper maskiner, emballasje eller krydder på skriftlig avtale. Det kan sikkert være litt «surt» å sitte med slike avtaler i overproduksjonstider når det er mulig å shoppe rundt, men det er prisen man må forvente å betale for leveransesikkerhet. Gjennom skikkelige avtaler, kommer det på plass en risikodeling mellom kjøper og selger som begge aksepterer. Vi må huske på at slakteriene har det samme behovet for sikkerhet til å få solgt varene sine i en overproduksjonssituasjon som de som i dag mangler stykningsdeler har til å få kjøpt, avslutter Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Siste saker