– Det er mye fokus på kjøtt, men kjøttets slankende egenskaper kommer lite frem, sier Svihus. Han er professor ved NMBU i Ås, og kjent for sterke utspill og klare meninger i ernæringsdebatten.
MODERNE MAT
Etter mange års arbeid har han gitt ut boken «Spiselig».
– Jeg reflekterer litt rundt folks skepsis til den moderne maten, sier han, og innrømmer at noe av skepsisen er berettiget: – Det er mye mat som er veldig energirik og næringsfattig. Men mistanken rettes mot feil elementer i maten. Det er ikke tilsetningsstoffene som er problemet – det er fettet, sukkeret og melet, sier han.
Kjøttspisere er både sunnere og lykkeligere (30.06.2016 - Bladet Kjøttbransjen)
MAT FOR NÆRING
Lenge har Svihus snakket om kostholdsrådene, hvordan miljøet som står bak dem er veldig opptatt av sykdom, og at folk spiser for å dekke næringsbehov, ikke for å unngå kreft. Forskningsresultatene som kobler rødt kjøtt og tykktarmskreft, er så usikre at det ikke er noen grunn til å legge vekt på dem, mener han.
Da vil han heller snakke om at rødt kjøtt er slankende:
– I de fleste tilfeller bidrar det til mindre energiinntak – med unntak av svært fett kjøtt som for eksempel juleribbe, gås og kanskje pinnekjøtt. Det er lavt energiinnhold i magert kjøtt, i tillegg til at det inneholder viktige næringsstoffer, sier han.
– Samtidig er kjøttet mettende. Spesielt hele kjøttstykker som må tygges, metter fort, peker professoren på.
Kjøttspisere blir klokere og raskere (Bladet Kjøttbransjen 19.04.2012)
KJØTT LIK FISK
Birger Svihus setter også spørsmålstegn ved hvorfor det er blitt slik at fisk oppfattes som så mye sunnere enn kjøtt. – Det er ikke så stor forskjell på fisk og kjøtt, sier han. Da snakker han om ernæring. Men også de problematiske sidene ved fisk og kjøtt – for eksempel påvirkningen på klimaet – er stort sett de samme.
Fra et helsemessig synspunkt er det ikke så mye galt med maten folk spiser, ifølge Svihus.
– Til tross for moderne vitenskapsbaserte produksjonsmetoder er maten minst like næringsrik og sunn som før, skriver han i boken.
Han legger ikke skjul på sympatien sin for bøndene, og roser gjerne bønder og industri:
– Det er vanskelig ikke å la seg imponere av den kunnskapsutviklingen og driftigheten som har resultert i at det er mye mer mat pr. person i dag enn for 50 år siden, til tross for at antallet munner å mette er mer enn fordoblet.
KJEFT FOR SPISERÅD
Han gjentar den årelange kritikken av offentlige kostholdsråd, og mener at miljøet som utformer dem, kan for lite om matproduksjon og matkjemi.
– Folk rådes til å spise mer kornprodukter og sukkerglinsende bananer til tross for at disse matvarene vil kunne gjøre den fete fetere og den diabetessyke sykere, mens slankende og mikronæringsstruttende grønnsaker og kjøtt ikke fremmes i samme grad som de burde, skriver Birger Svihus.
