(S)nyt Norge?

(S)nyt Norge? Magne Supphellen Professor i markedsøkonomi, NHH Er merkeordningen Nyt Norge et effektivt virkemiddel for å øke omsetningen av norske matvarer? Neppe. Stiftelsen Matmerk feiret nylig 10-års jubileum for… Les mer

(S)nyt Norge?

Magne Supphellen

Professor i markedsøkonomi, NHH

Er merkeordningen Nyt Norge et effektivt virkemiddel for å øke omsetningen av norske matvarer? Neppe.

Stiftelsen Matmerk feiret nylig 10-års jubileum for merkeordningen Nyt Norge, en ordning som hittil har kostet norske bønder og norske skattebetalere langt over 100 millioner kroner. Anledningen ble benyttet til å promotere ordningens store betydning for omsetningen av norske matprodukter.

– Merkeordningen Nyt Norge har hittil kostet norske bønder og norske skattebetalere langt over 100 millioner kroner.

Feiringen burde vært utsatt til man hadde holdbar dokumentasjon på ordningens effekter. Det er to typer metodikk som er særlig egnet til å teste årsak-virkningssammenhenger: Eksperimenter og økonometriske analyser av tidsseriedata. I stedet for slike metoder, har Matmerk i en årrekke benyttet ledende spørsmål som systematisk overrapporterer Nyt Norge-merkets betydning, f.eks. spørsmål av typen: «Ser du aktivt etter Nyt Norge-merket i butikken?» og «Nyt Norge gjør at jeg får lyst til å kjøpe norsk mat». Responsen på slike spørsmål sier fint lite om den reelle effekten av merket i butikken.

For at eksponeringen av Nyt Norge-merket skal ha noen effekt, må to hovedbetingelser oppfylles: (1) Forbrukeren må legge merke til Nyt Norge-logoen på emballasjen i valgsituasjonen, og (2) merket må gi informasjon som er relevant og komplementær i forhold til produktmerkets signaler. Det er sannsynlig at Nyt Norge-merket kommer til kort med hensyn til begge betingelsene.

Det er dessuten lite sannsynlig at majoriteten får med seg Nyt Norge-merket i valgsituasjonen. Svært mange forbrukere velger matvareprodukter av vane, basert på en etablert preferanse for gitte produktmerker (Nordfjordkjøtt, Prior, Tine, Gilde, etc.). Selv de som vurderer flere alternativer, bruker få sekunder på beslutningen og fokuserer i hovedsak på produktmerket, som eksponeres i stort format sentralt på emballasjen.

Nyt Norge-merket er lite i forhold, og dessuten plassert perifert, langt nede på emballasjen. Skulle noen likevel få med seg Nyt Norge-merket i valgsituasjonen, er det høyst usikkert om merket gir relevant tilleggsinformasjon fordi norske produktmerker med tydelig norsk identitet dominerer i svært mange varekategorier.

Det er ikke umulig at Nyt Norge-merket kan ha en viss effekt i kategorier med svake norske merker og tøff konkurranse fra importerte varer, men slike kategorier er det ikke mange av.

Matmerk bør snarest ta i bruk eksperimentelle og økonometriske metoder for å teste reelle effekter av Nyt Norge-ordningen. Dersom slike analyser bekrefter at Nyt Norge-ordningen har minimale effekter, må dette få konsekvenser for omfanget av ordningen, hvordan den brukes og hvordan den finansieres.

Kronikken er basert på et bidrag fra boken Mot bedre vitende i norsk matsektor som kommer ut i vår, finansiert av NHHs forskningsprosjekt FOOD og NIBIO.

Siste saker