Solid økning i privat slakteandel i fjor
OSLO De frittstående slakteriene her i landet opplevde i fjor en solid økning i markedsandelen, sammenlignet med Nortura-slakteriene. Særlig veksten i kyllingslaktingen til Den Stolte Hane (DSH) bidrar til denne økningen.
Hele 18 prosent økte denne med i fjor og endte på drøyt 24 483 tonn. Tonnasjemessig plasserer det DSH på tredjeplass i statistikken over landets største slakteriaktører målt i volum.
37 prosent
På slakting totalt øker privat andelen med 1,4 prosentpoeng og markedsandelen er 37 prosent. Fjørfe har størst andel med 49,6 prosent og øker med 0,6 prosentpoeng. Firbeint er nå 31,5 prosent og øker med 1,1 prosentpoeng
– Markedsandelen er nesten oppe på det nivå den var i 2014, før Prima ble kjøpt av Nortura. Da var andelen på firbeint 32,9 prosent. I 2015 falt andelen pga. oppkjøpet til 28,8 prosent, forteller markeds- og administrasjonssjef i KLF, Endre Myhr.
2500 tonn økning
Slaktevolumet ved norske slakterier økte med beskjedne 2500 tonn i fjor, sammenlignet med året før. Det tilsvarer en økning på 0,7 prosent. Verdt å merke seg er at landets største slakteri i 2018, Nortura Rudshøgda, opplevde en reduksjon i volumet på nær 1800 tonn.
Dermed er dette slakteriet nå forbigått som landets største slakteri målt i tonnasje. Det er nemlig Nortura Hærland (fjørfeslakt) som topper slaktestikken om vi legger tonnasje til grunn.
Vel 354 000 tonn
Det ble i fjor slaktet til sammen vel 354 600 tonn firbeinte og tobeinte dyr her i landet. Denne tonnasjen inkluderer ikke momsfri retur til produsent og leieslakting. Private slakteriers andel av fjorårets slakting var på drøyt 126 000 tonn.
Kun Gol økte
Ser vi slakteandelen på firbeinte dyr er denne altså på 31,5 prosent for de private slakteriene.
Landbruksdirektoratets slaktestatistikk for 2019, viser at av Norturas slakterier for firbeinte dyr, var det kun anlegget på Gol som opplevde reell økning i slaktingen. Anlegget på Forus i Stavanger opplevde status quo, mens de øvrige hadde nedgang. Desidert størst nedgang hadde Nortura Steinkjer.
Jæren-økning
Fatland Jæren var det private enkeltslakteri som opplevde den største prosentvise økningen i slaktemengde i fjor. Økningen var på seks prosent, det vil si nær 1000 tonn. Totalt for landets største private kjøttkonsern, økte tonnasjen med 500 tonn i fjor.
– Årsaken til den gode veksten her på Jæren, er at flere bønder velger Fatland Jæren, og det er mange flinke medarbeidere og et godt produsenttilbud som skal ta æren for det!
Økningen var større enn forventet. Vi har startet 2020 med økning og jeg har god tro på videre vekst utover året, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland-gruppen.
MNS økte i fjor
Ser vi på de øvrige KLF-slakteriene, hadde Furuseth en tilbakegang etter konstant oppgang de siste årene. I fjor var slaktingen ved Dal-slakteriet på 2017-nivå. Midt Norge Slakteri (MNS) i Levanger hadde en økning på 614 tonn og det tilsvarer en vekst i slaktingen på 7,5 prosent. For øvrig samme vekst som i 2018. De øvrige KLF-slakteriene hadde tilbakegang bortsett fra Slakthuset Eidsmo Dullum som kom ut i pluss på sine tre anlegg i Trøndelag.
Slakterier (rødt kjøtt) |
2019 |
2018 |
2017 |
2016 |
2015 |
2014 |
---|---|---|---|---|---|---|
Nortura, Rudshøgda |
33 200 |
34 972 |
34 112 |
33 298 |
31 971 |
28 057 |
Nortura Malvik |
18 469 |
18 669 |
19 089 |
18 582 |
17 842 |
16766 |
Nortura, Stavanger |
18 281 |
18 233 |
19 000 |
19 780 |
20 120 |
19 527 |
Fatland Jæren |
17 362 |
16 393 |
15 805 |
14 936 |
14 326 |
13 308 |
Nortura, Steinkjer |
16 944 |
18 222 |
18 116 |
18221 |
17 211 |
16 858 |
Nortura, Tønsberg |
16 268 |
16 458 |
17 031 |
17 110 |
17 905 |
19 150 |
Furuseth AS |
15 635 |
16 618 |
15 762 |
15 643 |
15 170 |
14 588 |
Fatland, Oslo |
13 182 |
13 566 |
12 550 |
11 995 |
11451 |
10 935 |
Nortura, Førde |
11 907 |
12 446 |
12 248 |
11 890 |
11 496 |
11 028 |
Nortura, Bjerka |
11 858 |
12 381 |
12 530 |
11 947 |
11754 |
10 488 |
Fatland, Ølen |
10035 |
10 080 |
9 679 |
9 155 |
9 572 |
9 362 |
Nortura, Sandeid |
9 858 |
10 637 |
10 169 |
10 274 |
10 262 |
9 052 |
Midt-Norge Slakteri, Levanger |
8 906 |
8 292 |
7 729 |
7 413 |
7 032 |
6 647 |
Prima Slakt |
8 900 |
10 055 |
10 264 |
9 789 |
9 280 |
9 065 |
Nortura, Egersund |
7 914 |
8 173 |
7 699 |
7 531 |
7 274 |
6 743 |
Nortura, Otta |
5 671 |
5 994 |
5 072 |
5 342 |
5 040 |
4 733 |
Nortura, Gol |
5 400 |
4 720 |
4 708 |
4 514 |
4 372 |
3 749 |
Nortura Bardufoss |
4 913 |
5 140 |
4 834 |
5 117 |
||
Slaktehuset Eidsmo-Dullum |
3 207 |
3 129 |
3 040 |
2 733 |
2 638 |
2 647 |
Nordfjord Kjøtt Slakt |
2 548 |
2 713 |
2 531 |
2 672 |
2 694 |
2 478 |
Horns Slakteri AS |
2 152 |
2 422 |
2 312 |
2 298 |
2 343 |
2 442 |
Røros Slakteri |
1 192 |
1 331 |
1 288 |
1 127 |
1 115 |
1 136 |
Jens Eide AS |
1 012 |
1 025 |
1 029 |
810 |
823 |
749 |
Ole Ringdal AS |
855 |
862 |
863 |
842 |
812 |
780 |
Nortura, Finnmark |
760 |
818 |
856 |
846 |
768 |
740 |
Fjørfeslakterier |
2019 |
2018 |
2017 |
2016 |
2015 |
2014 |
---|---|---|---|---|---|---|
Nortura Hærland |
36 414 |
33 181 |
33 293 |
32 024 |
33 441 |
|
Den Stolte Hane |
24 483 |
20 736 |
21 628 |
15 481 |
6 514 |
5 087 |
Norsk Kylling |
18 816 |
19 101 |
16 010 |
17 850 |
14 392 |
20 398 |
Nortura Elverum |
10 630 |
9 412 |
9 120 |
8 991 |
12 850 |
23 672 |
Nortura, Hå |
6 768 |
7 483 |
7 869 |
10 424 |
12 861 |
16 388 |
Ytterøykylling |
5 555 |
5 320 |
6 108 |
5 530 |
4 180 |
4 428 |
Gårdsand |
954 |
897 |
863 |
995 |
1 207 |
1 123 |
Holte Gård |
395 |
373 |
407 |
– Mangler gris og storfe
DAL Med en nedgang i slaktingen på tonn, måtte Furuset se seg «slått» av Fatland Jæren som landets største private slakteri.
– Vi har hatt nedgang i alle dyreslag av flere årsaker. For storfe/småfe bidro tørken i 2018 til økt slakting pga. fôrmangel. Når det gjelder gris, regulerte vi ned smågrisproduksjonen i 2018 ved å innføre trekk for dem som økte smågrisproduksjonen i forhold til 2017. I 2019 konverterte vi noen smågrisprodusenter over til kombi. Summen av dette reduserte tilførselen av gris med ca. 10 000.
Akkurat nå mangler vi mye gris/storfe og jobber med å øke tilførselen, sier daglig leder Harald Furuseth (bildet).
Han peker på at mangel på storfe forsterkes av det han betegner som en håpløs prisløype og som gjør at produsentene venter med å levere til prisen er på topp i april. Det gir et stort underskudd av storfekjøtt, dårlig utnyttelse av kapasitet og ikke minst misfornøyde kunder og forbrukere.
– Det meste av storfekjøttet går til kjøttdeig og karbonadedeig som spises jevnt hele året, så det er helt uforståelig at ikke engrosprisen på storfe kan være flat gjennom året. I tillegg blir det vanskelig for produsentene å planlegge produksjonen når de må ta høyde for telledatoer og prisløyper, istedenfor å levere når dyret er slaktemodent. Dette er gammeldags planøkonomi som har gått ut på dato for mange år siden, fastslår Furuseth.