Spennende februar for nytt Otta-slakteri

Spennende februar for nytt Otta-slakteri Per A. Sleipnes I løpet av neste måned (februar) får vi svaret på følgende viktige spørsmål: klarer ildsjelene i Gudbrandsdalen, sammen med de private kjøttselskapene… Les mer

Spennende februar for nytt Otta-slakteri

Per A. Sleipnes

I løpet av neste måned (februar) får vi svaret på følgende viktige spørsmål: klarer ildsjelene i Gudbrandsdalen, sammen med de private kjøttselskapene Fatland og Jæder, samt lokale bønder, å etablere nytt slakteri på Otta?

Mye står på spill og motkreftene er betydelige. Derfor er det en krevende prosess som nå er innledet.

Da Nortura for nøyaktig to måneder siden besluttet å forlate Otta, tok de en beslutning som koster Otta-regionen til sammen 126 arbeidsplasser. Det er disse arbeidsplassene ildsjelene nå søker å erstatte ved å gå i kompaniskap med bl.a. to sterke frittstående kjøttaktører.

I likhet med store deler av Otta-samfunnet, håper jeg virkelig bestrebelsene på å etablere nytt slakteri lykkes.

Men motkreftene er som sagt massive og i den nokså opphetede debatten i kjølvannet av nedleggelsen, blir førkrigstilstander trukket fram som argument for å takke nei til privat initiativ.

Det blir nærmest framstilt som om bønder i Gudbrandsdalen ikke vet sitt eget beste og begår en stor feil om f.eks. Fatland kommer inn på eiersiden i et nytt slakteri.

Dette er selvsagt grov desinformasjon, men den går dessverre hjem hos mange. Vi har sagt det tidligere, men gjentar det gjerne: Fatland og andre private slakteriaktører har vært viktige bidragsytere til at bønder har drevet og fortsatt kan drive virksomhet overalt i Norge.

Etablering av «nye» Gudbrandsdal Slakteri er derfor opplagt til det beste for hele regionen. Og ikke minst for regionens kjøttprodusenter. At ildsjelene som nå jobber knallhardt for å få på plass denne etableringen, har møtt motbør, er både urettferdig og ulogisk.

Svaret disse ildsjelene har gitt lokalsamfunnet er enkelt og greit: for å lykkes må det samarbeides på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Det må dessuten søkes kompetanse der man ikke selv er best. Denne kompetansen er der i dag – forutsatt at det prosjektet som det nå arbeides for – «går hjem».

Alt tyder dessuten på at om ambisjonen er å lykkes med lokalmat- og nisjesatsinger, bør det fortsatt slaktes på Otta. Om målet er å utvikle nasjonale merkevarer basert på regionale verdier og identitet, er et regionalt slakteri veien å gå for slik virksomhet.

Siste saker