DEBATT: Spesialfinte i spesialmarked (nationen.no - 27.02.2020)
En av ordningene for kjøtteksport er «Spesialmarkedsordningen» som omfatter salg til skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og salg til Svalbard. Ordningen godtgjøres med differansen mellom varens engrospris og oppnådd salgspris. Denne ordningen mener Omsetningsrådet skal være eksklusiv for en bedrift; Nortura.
Flere driftige kjøttbedrifter har hatt offshorekundene i mange år; riktignok da på andre produkter enn de som i dag omfattes av Spesialmarkedsordningen.
Toma Mat fra Haugesund er en av bedriftene som har vært dyktig i dette markedet. Da XRK-ordningen som gjorde det mulig å bruke norske råvarer forsvant, var ny løsningen å benytte utenlandsk kjøttråvarer og ordningen for Innenlands bearbeiding (IB).
Kort fortalt må de som bruker IB-ordningen dokumentere at importkjøttet de benytter ikke havner i det norske markedet – men at det kun selges offshore. Men i 2015 var prispresset til offshore blitt så hardt at Toma Mat måtte trekke seg ut av avtalene de hadde.
Med det forsvant 40 prosent av volumet og 25 av de ansatte. I stedet for å kaste kortene la Toma Mat en strategi for å kjempe seg tilbake i offshoremarkedet. I dag har bedriften gjennom kraftig omstilling hentet tilbake det meste av volumet, og bunnlinja begynner å se svart ut.
Godt markedsarbeid og kundepleie, store og moderniserende investeringer samt bruk av norsk råvare når dette har vært mulig, har vært suksessfaktorene.
Så hvorfor skal da Toma Mat med sine 20 ansatte frykte det lovverket som nå er foreslått? Jo, fordi Omsetningsrådet foreslår nå å endre hvilke produkter som skal få tilskudd i spesialordningen. Og det skal bare være Nortura som kan få disse tilskuddene!
Flere av de foreslåtte produktene kommer tett på å konkurrere med Toma Mat sitt opparbeidede marked og salg. Omsetningsrådet foreslår altså å gi giganten Nortura hjelp til å ta markeder som til dels dekkes av andre private bedrifter i dag.
Både Toma Mat og KLF, er tilhenger av å selge norsk kjøtt. Det ønsker vi aller helst! Og norske forbrukerne ønsker også først og fremst norsk, selv de som befinner seg offshore.
Produktene i det nye regelverk omfatter både svin indrefilet og koteletter, storfe mørbrad, og lammelår uten bein. Dette er produkter som er attraktive på storkjøkken offshore og andre steder.
Dersom Toma Mat, og andre medlemsbedrifter i KLF, forhindres fra å skaffe seg slike råvarer til samme vilkår som Nortura, blir det fort «over og ut» i markedet. Kundene kan raskt flytte mer volum til en leverandør som kan tilby «hele spekteret».
Interessant nok er tilsvarende ordninger for egg- og melkeprodukter åpne for alle. Det gir en gjennomsiktighet og en konkurranse som sikrer at bøndene betaler minst mulig for å få til eksporten. Men slik skal det altså ikke være på kjøtt!
Pussig er det nå Omsetningsrådet uttrykker bekymring for at for at ordningen for kjøtt vil innebære «.. koordinering mellom aktører på industrileddet». Som de altså mener ikke vil oppstå for identiske ordning for egg og melk! Å kjøpe en råvare fra en leverandør, i dette tilfellet fra markedsregulator, betyr sjelden at «det er en koordinering mellom aktørene»; selv ikke om råvaren er kjøtt.
KLFs medlemsbedrifter kjøper for øvrig årlig rundt 70 000 tonn kjøtt fra Nortura – det er en helt naturlig og ønsket konsekvens av landbrukspolitikken.
I Næringskomiteens merknader til Innst. 251 S – 2016–2017, sier hele komiteen:
Komiteen mener at en forutsetning for at en markedsordning skal kunne betegnes som god, er at alle har tillit til at den fungerer likt for alle aktører i markedet. Det er helt avgjørende at den aktør som innehar markedsregulatorrollen, skiller mellom rollen som markedsregulator og rollen som markedsaktør på en måte som gjør at alle andre oppfatter vedkommende som habil i utøvelse av regulatorrollen.
Da kan ikke Landbruks- og matdepartementet aksepter at Omsetningsrådet tar en spesialfinte som undergraver markedsregulators mulighet til å fremstå nettopp slik!
