Stabile kostholdsvaner, men mye ‘bakgrunnstøy’

– Våre mattradisjoner er et resultat av samspillet mellom kultur, natur og nedarvet kunnskap. Husdyrene har vært en viktig del av dette bildet. Mange frykter at noe av dette trues… Les mer

– Våre mattradisjoner er et resultat av samspillet mellom kultur, natur og nedarvet kunnskap. Husdyrene har vært en viktig del av dette bildet. Mange frykter at noe av dette trues og at store endringer vil rasere norsk matkultur.

Av Per A. Sleipnes

Det sier MatPrat-analytiker Anne Zondag i forbindelse med den tidvis opphetede debatten rundt kjøtt i vårt kosthold. Hun har i en årrekke jobbet med denne type problemstillinger og er overbevist om at mediene har skjønt at kjøtt har stor symbolverdi og er et konfliktområde som selger.

Stabile vaner

– Norske kostholdsvaner er stabile. Dette gjør at det ofte er få store endringer å rapportere om. Når det dukker opp noe nytt, et nytt fenomen, en endring med ulik oppfatning avhengig av alder, kjønn, og hvor du bor i Norge, er det klart at dette er interessant, forklarer Zondag.

Hun peker på at debatten om kjøtt er et veldig godt eksempel på dette.

– Det handler ikke bare om hva vi har på tallerkenen, men hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvem vi ønsker å bli i fremtiden. Noen ønsker å bevare ting slik som de er i størst mulig grad. Andre ser behovet for endringer og identifiserer kanskje ikke like sterkt med det vi tenker på som typisk norsk matkultur. De ønsker et skifte og håper på en revolusjon i både måten vi både spiser og produserer mat, men glemmer kanskje litt hvordan Norge ser ut med fjell, gras og skog.

Trendbrudd

– Er det sånn at folk i Norge har redusert kjøttinntaket sitt de siste årene?

– Pr. i dag ser vi ikke at folk faktisk har redusert forbruket sitt. Men det vi ser, og dette er viktig, er at nordmenn har endret måten de tenker om kjøtt og egne spisevaner. Ønsket om å spise mindre kjøtt er en trend som har økt i befolkningen helt siden begynnelsen av 2000-tallet. Men endringer i forbruket begynte ikke før i perioden 2013 til 2017. I et par år gikk forbruket svakt tilbake. Det er dette som er trenden i både Europa og USA.

– De siste årene vil jeg kalle et trendbrudd, at forbruket gikk noe opp. Trendbruddet må ses i lys av ytre hendelser; Covid og nedstenging av samfunnet er en faktor, og krig og uroligheter er en annen. Dette er ting som påvirker atferd hos forbrukerne og som gjør fremtidsutsiktene for bransjen vanskelig å spå.

Todelt syn

– Hvilke hensyn ligger til grunn for de unge som tenker å redusere kjøttinntaket?

– Den viktigste grunnen unge mennesker oppgir for å redusere kjøttinntaket er nok klima. Men svaret er ikke så enkelt. Dyrevelferd, etikk, helse og levekostnader er også ting som spiller inn på unges appetitt for kjøtt. Ofte ser vi at unge har et todelt syn på kjøttproduksjon. De har etiske refleksjoner rundt produksjon, men er også veldig glad i typiske måltider med mye kjøtt. Dette bidrar til at de ofte står i en slags spagat mellom forskjellige verdier som trekker dem i to retninger.

Klare for forbud

– Flere unge ønsker at myndighetene skal styre befolkningen mer i klimavennlig retning. Snakker vi om et ønske å komme bort fra ansvaret selv og heller bli overstyrt?

– Jeg tror mange unge opplever at de blir eksponert for mye krevende informasjon om hvordan mat blir produsert. Mye av denne informasjonen er ikke av en slik karakter at de klarer å danne seg et bilde om hva som er rett eller galt.

Klimadiskusjonen er et godt eksempel i så måte. Vi ser at mange opplever at det legges et for stort ansvar på at forbrukerne skal gjøre riktige valg, uten at de egentlig har mulighet til å sette seg inn i all tilgjengelig forskning og scenarier.

For å kunne svare på om kjøtt er klimavennlig eller ikke, vil nok mange kjenne på at svaret ikke er enkelt eller rett fram. Derfor ser vi nå at den del unge ønsker at myndigheter og bedrifter må komme mer inn på banen og ta ansvar for at utviklingen skal gå i riktig retning.

Unge mennesker har ofte et ambivalent syn på det å spise kjøtt. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mer frihet

– Hvilken betydning har pandemi og nedstigningen av samfunnet hatt å si for de unges valg (eller bortvalg) av kjøtt og kjøttprodukter og ser vi en generell endring i kostholdsvaner?

– I markedet ser vi at mindre grensehandel og færre utlandsturer har bidratt til høyere forbruk i Norge. Mange påbud og en regelstyrt hverdag kan også ha bidratt til at mange har gitt seg selv litt mer frihet på noen områder, slik som spisevaner.

– Kan det å ikke spise kjøtt ha blitt en svakere «identitetsmarkør» for de unge de siste årene?

– Både ja og nei. Det er stor aksept blant unge mennesker for å redusere kjøttforbruket. Et lite mindretall går inn for radikal endringer, men det å «flekse» – spise kjøtt av og til, og tilpasse seg omgivelsene, er det som er vanlig. «Fleksing» gir stort sosialt spillerom, og henger hos noen sammen med at de ikke nødvendigvis er kritiske til kjøttkonsum per se, men godtar et verdisett der reduksjon av kjøtt er noe man vil strekke seg etter.

Fått seg en knekk

Anne Zondag antyder at i løpet av de siste årene har tillitten til husdyrhold fått seg en knekk.

– Bransjen sier de skal rydde opp, men forbrukerne oppfatter at lite forandres. I en sånn situasjon kan man som forbruker tenke at enten blir man forsøkt lurt, eller så har ikke bransjen nok kompetanse til å gjøre noe med dyrevelferdsutfordringene. Jeg opplever noe av det samme når man snakker om bærekraft. Dette er selvsagt en forenkling, og satt litt på spissen, men det er der vi er nå.

– Jeg tror det er viktig at bransjen gjør forbedringer på de områdene vi vet det er mulig. Disse endringene må både være synlige og merkbare for forbruker og omverden. Det handler først og fremst om å øke livskvaliteten til husdyrene våre, men også erkjenne at maktsystemene slik vi kjenner dem i dag ikke er bærekraftige og at vi må påta oss vår del av ansvaret, avslutter Anne Zondag.

Siste saker