Bjørn-Ole Juul-Hansen
Og selv om landbruket får bra oppmerksomhet og gjennomslag er det for lite signaler om tiltakene som kan være med på å senke kostnadene i verdikjeden, fortsetter han.
Fjerningen at Matavgiften er flere ganger fremstilt som en hjelp til matindustrien. Problemet er at Stortinget allerede har lovet disse pengene, i størrelsesorden 280 mill kroner, til bøndene i årets jordbruksavtale. Det var den måten avtalepartene kunne skaffe tilstrekkelig med midler til å løfte bøndenes inntekter så høyt som regjeringen ønsket.
- Det er hyggelig å slippe å betale en avgift, men så lenge de pengene må betales et annet sted spiller det liten rolle for industrien hva som er navnet på kassa, mener Juul-Hansen.
Når matmomsen øker slår det derimot direkte inn for volum som kan omsettes og pris det er mulig å oppnå for kjøtt- og fjørfebransjen.Etter som alle i etterkant av Matkjedutvalgets innstilling vet at matindustrien sliter, var dette et overraskende slag i ansiktet. Og det er grunn til å tro at LMD vet hva de gjør, så handlingen må skje med overlegg.
Generelt må en kunne si at matindustrien ikke fremstår som veldig viktig i budsjettet. Når våre medlemmers industri nevnes fremstår det gjerne som om vi er en selvgående selvsagthet. I avsnittet ”Nasjonal matforsyning, ein konkurransedyktig matvareindustri og nyskapande og berekraftig produksjon av varer og tenester”, er typisk: ”….Det må sikrast lønnsemd i desse produksjonane, samstundes som matvareindustrien må sikrast råvareprisar som er med på å sikre konkurransekrafta.” Det var det som ble sagt om industri i kapitlet!
Langt tydeligere er departementet i at de skal settes miljøkrav også til matindustrien. Det henvises i den forbindelse til Klimameldingen. Medlemmer som er i gang med CO- reduserende tiltak får sannsynligvis et forsprang.
Det er imidlertid et påfallende fravær av signaler om tiltakene som kan være med på å senke kostnadene i verdikjeden:
- For eksempel en justering av de 7-8 år gamle konsesjonsgrensene. Bare det faktum at dyrene vokser raskere fram til slaktevekt tilsier i disse burde økes for ikke å få tomgang i husene.
- Avvikling av markedsreguleringsordninger på områder der ordningene har overlevd seg selv, for eksempel for egg.
- Tydeliggjøre at LMD ønsker å kombinere god dyrevelferd og rasjonell produksjon. Forskrift om ”hald av slaktekylling og kalkun” nevnes uten at en samtidig sier at den vil sikre økonomisk forsvarlig drift for bønder og industri dvs tillate minst 39 kg biomasse pr kvadratmeter når det optimale forhold i huset.
- Det sendes lite positive signaler, ut over avskrivingsregler, til bønder som tør og vil satse, om at det skal være en skikkelig økonomi også for dem framover. Det mangler et signal i form av at avkorting av produksjonstilleggene skal bli mindre stram og at strukturtilleggene skal flates noe ut.
Det fremstår ellers en smule tannløst når regjeringens synspunkter opp mot Matkjedeutvalet –årets høydare for landbruk- og matindustrien – kan oppsummeres slik: ”Regjeringa vil komme tilbake til forslaga frå utvalet i etterkant av høyringa”.
Men det er gledelig at pristilskuddet til potetstivelse til industri med 1,00 kroner pr. kg kommer på plass. Det sikrer at kjøttbedrifter som velger å bruke også disse norske råvarene kommer noe bedre ut i forhold til tapioka-brukerne. Selv om det kronemessig ikke betyr all verden.
Og i tilfelle lesere av Landbruksdepartementets Prop. 1 S (2011–2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ikke har fått det med seg så ser det nå ut til Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og NHO Mat og Bio slår seg sammen. I Matindustriens kompetanseprosjekt bør derfor Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund inngå på LA sin plass.
