Status – kjøttbransjen i koronakrisen

KLF har spurt en fjerdedel av bedriftene om konsekvensene av koronakrisen. 40 bedrifter med 10 milliarder i omsetning og 2700 ansatte har kommet med innspill.

Halvparten av bedriftene melder tilbake at ubetalte kundefordringer og manglede likviditet er den største frykten frem mot sommeren. Er dette spesielt for vår bransje?

Vi har en bransje som er kjent for å ha svært lave marginer og meget beskjedne resultat. Den største aktøren opererer med et resultat på under en prosent. Et typisk KLF-medlem har mellom 2-3 prosent på bunnlinja når året er omme, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.

 Kjøtt- og fjørfebransjen er spesiell siden råvarene våre er dyre, det er ikke mulig på kort sikt å stanse råvareproduksjonen og ferdigvarene våre har holdbarhetsbegrensinger. Kjøtt- og egg har høyest verdi når det er helt ferskt, men taper seg i verdi om det nærmer seg holdbarhetsdato eller at kjøttet fryses ned. På tross av verditap på lageret, kan vi ikke stoppe råvarer inn, siden det er snakk om levende dyr som sendes til slakteri uavhengig av krisetider. Grisen og kyllingen kommer fortsatt til slakting; vi kan ikke gå på akkord med dyrevelferden gjennom utsatt slakting.

Regjeringen har kommet med flere pakker for næringslivet. Viser undersøkelsen at pakkene har truffet bedriftene i kjøttbransjen?
Den første pakken som handlet om arbeidskraft og nye permitteringsregler traff bra for kjøtt- og eggbedriftene. Det var svært viktig å få ned kostnaden ved permittering for de som måtte det, sier Juul-Hansen.

For bedrifter som mistet HORECA-salget over natten med stengte kantiner, restauranter og storkjøkken treffer ikke myndighetenes bedrifts-krisepakke så bra. Saken er at siden verdikjeden vår er biologisk, kommer råvarene om vi vil eller ikke. Dyr og egg må håndteres, krise eller ikke.

I undersøkelsen kommer det frem at en av fire bedrifter permitterer. Enkelte har problemer med service av maskiner og utstyr allerede. Alle bedriftene produserer langsommere siden myndighetenes krav til avstand på to meter går ut over hastigheten på produksjonslinjene. Bedriftene rapporterer om mye overtid og frykter utfordringer med å holde seg innenfor arbeidsmiljøloven om situasjonen varer ved.

 Permitteringer er åpenbart en nødvendig konsekvens når salg blir borte. Det er svært beklagelig for den enkelte ansatte, men for bedriften handler dette om overlevelse. Vi håper nå at folk og kompetanse ikke forsvinner ut av bransjen, men at bedriftene kan ta inn de permitterte igjen så snart som mulig.

Noen få bedrifter øker omsetningen, mens de fleste går ned ifølge undersøkelsen. Det er en stor bevegelse i salget, fra HORECA til dagligvare. Juul-Hansen påpeker at forskjellige markeder etterspør helt forskjellige produkter.

En bedrift som har tilpasset markedsandelen begge markedene, selger kanskje 30 prosent til HORECA, 70 prosent til handelen. Når dette markedet stopper opp, må man permittere selgere og annet personell som trengs til HORECA-håndtering og avvikle denne produksjonen. Samtidig må bedriften øke kapasitet på dagligvare. Det er ikke nødvendigvis de samme folkene som trengs.

Bedriftene som har en fot i hvert marked, må gi både gi gass og bremse samtidig. De får store tap i en del av virksomheten og økt omsetning i en annen del, men da med et vesentlig høyere kostnadsnivå enn tidligere, sier han.

I myndighetenes forslag til krisepakke tar de ikke innover seg det enorme verditapet HORECA-aktørene i vår bransje har på varelagre og fryser. Lagrene taper seg i verdi når det ikke blir solgt i tide. Forslaget slik det foreligger for bedrifter som det siste året har fått økt salg som følge av tidligere investeringer, er heller ikke bra. Beregningsmodellen vil ikke synliggjøre kraftig koronanedgang i omsetningen på en korrekt måte. Noen bedrifter kan ende med å ikke få noe ut av krisepakken, om en ikke får med en endring helt på tampen av prosessen.

Juul-Hansen stresser at det er et faktum at produksjonen i absolutt alle ledd fram til forbrukeren har blitt dyrere.

Dette er ikke noe vi bare kan overse eller ønske oss vekk i fra. De økte kostnadene på det som faktisk produseres må hentes inn et sted. Ingen av krisepakkene til regjeringen avhjelper noe av dette. Våre medlemsbedrifter som faktisk MÅ produsere for at forbrukeren skal få mat og dyr ikke lide, har bare blitt påført merkostnader fra regjeringen i denne situasjonen.

Kjøtt- og eggbøndene har de siste ukene opplevd svært høye priser på kraftfor.

Å forsøke å dytte disse over på oss varemottakere, som allerede har fått egne økte kostnader, stanser seg selv. Slik jeg ser det er eneste løsning i dag at handelen viser stor forståelse og aksept for å dekke de ekstraordinære prisøkningene som bonde og foredlingsledd nå utsettes for, sier Juul-Hansen.

Om vi liker det eller ikke; slike kostnader vil til slutt havne hos den som skal ha varen. Og spør du meg, så tror jeg det er et stort flertall av den norske befolking som synes det vil være en liten pris å betale, for å trygge den helnorske verdikjeden for mat i krisetider.

Siste saker