Strengere testregime for importkjøtt

KLF har på vegne av en felles kjøttbransje laget en retningslinje for prøvetaking av importkjøtt. – Det er selvsagt avgjørende for norske kjøttbedrifter at kjøttet som sendes ut til forbrukere… Les mer

KLF har på vegne av en felles kjøttbransje laget en retningslinje for prøvetaking av importkjøtt.

- Det er selvsagt avgjørende for norske kjøttbedrifter at kjøttet som sendes ut til forbrukere er trygt. På bakgrunn av salmonellafunn i importert kjøtt, krever vi nå langt mer prøvetaking enn tidligere i avsenderlandet, sier kvalitets- og mattrygghetssjef i KLF, Christiane Hoffmann.

- Norge har allerede en salmonellagaranti som krever at en andel av slaktene skal prøvetas før de sendes til Norge. Bransjens felles krav til prøvetaking i avsenderlandet går mye lenger enn det salmonellagarantien krever.

Importen av hele slakt til Norge har økt etter at grensene til Norge stengte og vi fikk et underskudd på norskprodusert storfe- og svinekjøtt. Bransjen ønsker å sikre at importen er trygg, og det er viktig at tiltakene vi gjør er målrettete og gjennomførbare i praksis, sier Hoffmann.

Retningslinjen legger opp til at alle slakt som kommer til Norge fra EU frem til 30.juni 2021 skal testes etter en forsterket prøvetakingsplan i avsenderlandet. Etter denne tidsperioden gjøres det en felles bransjevurdering av hva som er mest hensiktsmessig prøvetaking fremover.

- Vi tror en ekstra innsats med økt prøvetaking i avsenderlandet de neste månedene kan gi oss økt kunnskap om hvordan det er hensiktsmessig å gjennomføre prøvetaking i årene fremover. Målet er å redusere sannsynligheten for at det importeres salmonellapositive slakt til Norge, sier Hoffmann.

Strengt regime ved import er ikke noe nytt – mange bedrifter har importert storfe i mange år og har hatt tett oppfølging av leverandørene for å sikre at kvaliteten er god. Hvis kjøttbedriftene som kjøper importkjøttet har god historisk dokumentasjon for leverandør med gode resultater på hygieneprøver osv. og det har blitt gjort revisjoner av leverandører med gode resultat, behøver man ikke ta så mange salmonellaprøver i Norge.

Har man derimot liten historisk dokumentasjon, må bedriften ta stikkprøver av partiene som kommer til Norge fremover. I snitt skal første mottaker ta prøver av hvert tiende parti som kommer til Norge hvis man mangler historisk dokumentasjon på leverandøren.  

- Mattilsynet skal nå føre tilsyn med skjærebedrifter i Norge. -Mattilsynet er godt kjent med bransjens retningslinjer, og det er viktig at hver enkelt bedrift kan vise til retningslinjen som en viktig del av hvordan bransjen i fellesskap følger opp slakt som importeres til Norge, avslutter Hoffmann.

Siste saker