Strømkostnadene – mye større enn strømregningen

Myndighetene må hindre at strømkostnadene driver opp kostnadene på norsk mat. Det sier adm. direktør, Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk publisert på nationen.no 21.01.2022. Strømpriser og strømregninger har de siste… Les mer

Myndighetene må hindre at strømkostnadene driver opp kostnadene på norsk mat.

Det sier adm. direktør, Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk publisert på nationen.no 21.01.2022.

Strømpriser og strømregninger har de siste ukene vært mye debattert og kritisert. Fredrik Solvang i NRKs Debatten har hatt gode tider; det er bare å åpne for debatt, og det er full fyr og en regjering på haltende retrett.

Og folk har god grunn til å klage; min snart 90-årige mor i en enkel bolig fra 60-tallet betalte 9500 kroner for strøm, etter støtteordningen, i desember.

Men når debatten bare setter søkelys på regningen hver av oss får i posten, gjør vi det for enkelt – og lar myndighetene slippe altfor lett unna. Utover våren må alle produktene som produseres i Norge kraftig opp i pris for å kompensere for økte strømkostnader. Ikke minst gjelder det for maten vi produserer. Det kan bli vesentlig mindre penger å rutte med for vanlige folk om det ikke tas grep raskt!

Strømsjokk for flere kjøttbedrifter (bladet Kjøttbransjen - 8.12.2021)

Landbruket har på en forbilledlig måte fått synliggjort utfordringene i sektoren og hvilke konsekvenser dyr strøm har. Med Norges Bondelag og Norsk Gartnerforbund i spissen har vi alle sett halvferdige veksthusprodukter bli kastet, og melkebønder fortvile over at det er få grep de faktisk kan gjøre på gården.

Hva dette kan bety for forbrukerne har vært litt mer diffust – kanskje blir det mindre norsk produksjon.

Det er ingen tvil om at økte strømkostnader i verdikjedene vil bety noe for lommeboka til oss alle. Fra kjøtt- og fjørfebedriftene som lager bacon, pølser, kjøttpålegg og annet snadder vi alle ønsker oss, kommer nå meldinger om økte strømregninger som alene tilsvarer opp mot en krone kiloen ferdig produsert vare.

Det kommer i tillegg til en sannsynlig ekstra strømkrone til slakteriet. Og før produktene havner i ditt og mitt kjøleskap skal det i tillegg legges på moms og diverse marginer. At prisene på kjøttprodukter må opp 2.50 til 3.50 kroner kiloen i snitt i butikken bare for å dekke effektene av strømpriser, kan vi ta for gitt om strømprisene holder seg på dagens høye nivå.

Gjennom pandemien har vi blitt kjent med myndighetenes «Liste over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og nøkkelpersonell». Verdikjeden for mat – fra bonde til butikk – står på denne lista. Det er med god grunn; folk trenger mat uansett.

Frykter permitteringer etter strømsjokk (6.12.2021 - Nationen)

I strømsituasjonen Norge nå står i, og vil bli stående en stund fremover, bør myndighetene kjapt få på plass en helhetlig strømkompensasjonsløsning for de samfunnskritiske verdikjedene. Målet må være at de økte strømprisene bare i liten grad skal føre til økte matpriser. Et kraftige prishopp på mat begrunnet i strømpriser, på toppen av rekord-strømregningen, er ingen tjent med!

Forbrukernes samledede, direkte og indirekte, strømregning ser ut til å bli stor. Som forbrukere kjøper vi varer og tjenester fra mange verdikjeder, ikke bare de som er samfunnskritiske. Det er ikke lett å forstå seg på strømmarkedet og konsekvenser, men jeg tillater meg å leke litt med tallene som best jeg kan:

I Norge forbrukes rundt 140 TWh av en produksjon på rundt 150 TWh. Ifølge SSB ser det grovt sett ut til at i størrelsesorden 40 TWh selges til den offentlig definerte kraftintensive industrien til lave priser, 40 TWh brukes i hus og hytter, mens de resterende 60 TWh går til bygg og anlegg, annen industri med videre.

Det er vi som forbrukere og skattebetalere som i siste instans får regningen, også for de siste 60 TWh-ene, men hvor stor er kostnaden? Om vi antar en merkostnad på 1 krone kWt på overnevnte 60 TWh/ 60 milliarder kilowattimer, vil mer-regningen til det norske folk bli 60 milliarder kroner på årsbasis. Det vil si 12.000 kroner per person mellom 0 og 110 år. Fullt så galt blir det kanskje ikke; det er vel ikke grunn til å tro at de høye prisene står seg hele året, og en del av eksportindustriens kostnader hentes inn med varer som selges ut av landet.

Å sørge for at verdikjeden for norsk mat får rimelig strøm nå, vil være et gode for alle, spesielt for barnefamilier og de som ikke har de tykkeste lommebøkene .

Siste saker