Strømstøtten bommer på ‘skiva’

Leder av Per A. Sleipnes Det er bare å innse: tiltakene som regjeringen, i samarbeid med SV, har bestemt seg for, er totalt skivebom om de hadde til hensikt å… Les mer

Leder av Per A. Sleipnes

Det er bare å innse: tiltakene som regjeringen, i samarbeid med SV, har bestemt seg for, er totalt skivebom om de hadde til hensikt å treffe kjøttbransjens aktører. De som etterlyste unntaksordninger for samfunnskritiske aktører, det vil blant annet si kjøtt- og matindustrien, har derfor all mulig grunn til å være skuffet.

Derfor er det så viktig nå å utfordre næringsministeren og regjeringen. Det er denne som har foreslått det som nå ligger på bordet. Argumentene som brukes for ikke å sette i verk sterkere tiltak, er bl.a. at inflasjonen ikke må økes. Uansett argumentasjon, ser vi en alvorlig «mismatch» mellom mål og handling. De varslede tre støttemilliardene, treffer dessverre ikke målet de er rettet mot. Regjeringen har slengt i vei et skudd, men det er umulig å se hva de har sikter etter.

Daglig lederved Røros Slakteri, Kjell Ove Oftedal, hadde nylig besøk av næringsministeren Jan Christian Vestre. Selvsagt var strømkrisen hovedtema for møtet på Røros. Men ut fra de rapportene vi har fått fra bergstaden, var det lite eller ingen grunn til jubel etter ministerbesøket. Til det er fortsatt for mye uavklart når det gjelder strømprisutviklingen og kompensasjonsmodellen.

Eller for å si det på en annen måte: Oftedal og folkene på Røros er lite imponert over næringsdepartementets forsøk på å utdype forslaget til strømstøtte. Og det er altså treffsikkerheten både Oftedal og andre i bransjen reagerer mest negativt på. De virksomhetene som har lave dekningsbidrag, omfattes f.eks. ikke av ordningen. Det er et paradoks ettersom det er nettopp disse som er mest avhengig av forutsigbarhet på kostnadssiden. Det eneste håpet kjøttbedrifter har nå, er at NHO Mat og Drikke kan få gjennomslag for definisjonen om at matindustrien er kritisk infrastruktur og at det bør og må komme en særordning.

I behandlingen av saken om strømstøtte, får regjeringen støtte for sin modell ved hjelp av SV. Dette betyr at de fleste kjøttbedrifter faller utenfor og det vil få konsekvenser både for bedriftene og verdikjeden for mat. Dermed er det prisøkning som er eneste farbare utvei.

For å dekke opp for etterslep på prisøkninger i 2022, for økte strømkostnader i år og fremover, for transport, gass og emballasje, samt økningen i PGE for første halvår 2023 (bestemt av Nortura), må kjøttprisene økes svært mye fra 1. februar. Ja, de må trolig økes mer enn det som har vært økningen i 2022. Dette til tross for at salget allerede faller på grunn av bl.a. fulle kjøttlagre.

Men prisøkninger vil ramme de svakeste forbrukerne i samfunnet mest, og bransjen skjelver av frykt for hva dette scenarioet vil føre til. Konkurser er sannsynlig for enkelte utsatte bedrifter. Bøndene vil måtte betale mer i omsetningsavgift, og produksjonen av kjøtt kan måtte tas ned, slik den allerede nå gjøres på egg. Forbrukerne vender samtidig i sterkere grad tilbake til grensehandelen. Dette er med på å undergrave norsk salg og produksjon og hva det kan bety for fremtidig beredskap. For det tar lang tid å øke produksjonen igjen, ettersom kapasiteten tar år å få opp igjen.

Siste saker