Torsdag 28. september presenterte Veterinærinstituttet årets NORM-VET-rapport. Den gir en årlig status for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr, og viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i norsk kylling er blitt enda lavere.
- Fjørfenæringen har siden 2014 hatt en egen handlingsplan mot antibiotikaresistens. Gjennom den har vi oppnådd en reduksjon i forekomsten av bakterier som har resistenstypen ESBL, sier Ida Mathisen, sjefveterinær i KLF.
- Dette er en resistensform som overvåkes av næringen selv, og hvor man har satt inn spesifikke tiltak for å få ned nivåene. KLF-medlemmer, Nortura og Animalia har sluttet opp om handlingsplanen, og jobbet mot samme mål. Det er svært gledelig at jobben som har blitt lagt ned nå avspeiles i Veterinærinstituttets rapport.
Rapporten viser blant annet statistikk over antibiotikaforbruk til ulike dyrearter. Det stabilt lave forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr de siste årene gikk ytterligere ned med 2 prosent siden 2013. Salg av veterinære antibiotika til kjæledyr viser en nedgang på 24 prosent i perioden 2013 - 2016.
- De viktigste tiltakene til næringen har vært å overvåke og kartlegge importerte dyr, jobbe med kontinuerlig forbedring av hygiene, bygge kunnskap om antibiotikaresistens og stille krav til de som eksporterer rugeegg og daggamle dyr til Norge, sier Mathisen.
Overvåkningsprogrammene NORM og NORM-VET ble etablert som del av Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens i år 2000. NORM koordineres av Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet. Programmene utgir en felles årsrapport. Overvåkingen gir også grunnlagsdata for forskningsprosjekter både innen medisinsk og veterinær sektor.
