– Små, lokale matprodusenter er sjanseløse i møtet med offentlige innkjøpsordninger. Det er på høy tid at innkjøpsordningene blir endret. Folk vil nemlig ha stadig mer lokalmat.
Det er daglig leder og styreleder i Inderøy Slakteri, Håvard Gausen (bildet), som sier dette. Han minner om at lokalt produsert mat og drikke økte mest i dagligvarehandelen i fjor. Samtidig er lokalmat en sjeldenhet på offentlige kantiner og institusjoner.
12 milliarder kroner
Nordiske forbrukere kjøpte lokalmat for nær 12 milliarder kroner i fjor, 13 prosent mer enn året før, ifølge stiftelsen Norsk Mat. Og et annet poeng: sju av ti nordmenn er opptatt av hvor maten kommer fra. Trenden kan ikke bli tydeligere. Men så langt har trenden ifølge Gausen ikke hatt noen innvirkning på det offentlige Norges innkjøp av mat. Her er det de store produsentene som dominerer. En av årsakene mener Inderøy-lederen er at de offentlige anbudene er skreddersydd for store tilbydere.
Vil, men får det ikke til
– I fjor på denne tiden, la regjeringen Solberg fram strategien «Matnasjonen Norge». Den hadde som mål at i 2030 skal mat være mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og et synlig element i turistlandet Norge. Strategien tar til orde for et samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Strategien føyde seg inn i rekken av positive viljeserklæringer fra politikerne. De vil så gjerne, ingen tvil om det, men så langt har de ikke fått det til. Dagens innkjøpsordninger består, og de fortsetter å svekke småprodusenter og lokalsamfunn, hevder Håvard Gausen.
Særpreg og kvalitet
Han peker på flere muligheter for nå å komme mer på offensiven. F.eks. at offentlig sektor stiller tøffere klima- og miljøkrav, men også krav til særpreg og kvalitet ved innkjøp av mat.
– Det vil kunne gi den kortreiste maten og dermed de lokale produsenter et fortrinn. En annen mulighet er å øke andelen mat som kan kjøpes inn utenfor kontrakt inngått etter anbudskonkurranse. Det vil kunne legge til rette for regionale innkjøp av lokale produkter og konsepter. De kan prøves ut i offentlige kantiner og institusjoner og gi rom for utvikling av nye, lokale løsninger som senere kan oppskaleres, mener Gausen.
Trøndelag kan få det til
Trondheim og Trøndelag har fått status som European Region of Gastronomy i 2022. Det er vel fortjent, mener han.
– Private og offentlige aktører har stått på i mange år og bygd en sterk matregion. Statusen gir tilgang til et europeisk nettverk. Dermed får vi et bredere grunnlag for å vurdere hva maten betyr for vår region i dag, hva vi mangler og hvordan vi skal få flere til å oppdage kvalitetene våre. Inderøy Slakteri har vært med på denne utviklingen. Norske forbrukere og turister kjøper produktene våre. Dagligvarebransjen blir stadig flinkere til å synliggjøre produktene og gjøre dem tilgjengelige. Det har bidratt til at Inderøy Slakteri har hatt en positiv utvikling, noe som i sin tur har gitt oss muligheten til å investere i ansatte, teknologi og lokalmiljø, oppsummerer Håvard Gausen
– Får seg en knekk
Nå jobber han og de øvrige ansatte i selskapet blant annet med flere prosjekter for mer miljøvennlig emballasje. 90 prosent av omsetningen til Inderøy Slakteri går gjennom dagligvareforretningene, rundt sju prosent via egen slakterbutikk. Salget til offentlige innkjøpere utgjør svært lite – også for denne høyprofilerte bedriften.
– Vi er de første til å innrømme at vi selv fortsatt har en stor jobb å gjøre. Vi må sørge for at produkter, emballasje og tilgjengelighet er tilpasset behovene i offentlige kjøkken. De gangene vi har gjort hjemmeleksa vår, har vi fått en positiv dialog med kjøkkensjefene. De er levende opptatt av å heve måltidet gjennom særegen kvalitet og ønsker å bidra til bærekraftig utvikling i regionen. Det motiverer oss til å satse videre. Så skjer det dessverre at motivasjonen får seg en knekk. Etter at vi endelig er kommet oss inn på en storkjøkkenmeny, skjer det ikke så sjelden at vi får en e-post om at kjøkkenet må prioritere en leverandør som har vunnet en anbudskonkurranse, fastslår Gausen.
Konkurransedyktig pris
Han er sikker på at Inderøy Slakteri og andre trønderske produsenter kan levere lokalmat med kvalitet til konkurransedyktig pris til offentlige innkjøpere.
– Forutsetningen er at vi får en tett nok dialog med det offentlige Trøndelag slik at geografisk nærhet og lokalkunnskap blir reelle konkurransefortrinn. Enten det er en skoleelev, en sykehuspasient eller en HV-soldat som nyter måltidet, tror vi nærhet til lokalt produsert mat vil løfte matopplevelsen og gi mindre matsvinn. Vi tror også at en tettere kontakt mellom vår kompetanse og kompetanse i offentlige kantiner og kjøkken vil bidra til mer innovasjon. Ansatte i et kommunalt kjøkken vil kunne få innsikt i hvilke muligheter som liggeri å utnytte produksjonsfasilitetene hos Inderøy Slakteri, avslutter Håvard Gausen.
Satser på bærekraft og ny emballasjedesign
Bærekraft og ny emballasjedesign skal bringe Inderøy Slakteri videre. Og satses det også på drikkevarer.
Bedriften i Midt- Norge har investert rundt fem millioner kroner i kompetanseutviklende tiltak i utstyr og ikke minst i løsninger for økt bærekraft. Lokalmat for framtiden er hva bedriften selv velger å oppsummere denne satsingen i.
– Åtte av ti forbrukere ønsker å leve mer bærekraftig enn hva de gjør i dag. Dette faktum må vi som matprodusent ta inn over oss. Vi jobber i den sammenhengen på basis av fire pilarer: Norske råvarer, miljø kunnskap og samarbeid, forteller Marius Værdal (bildet), forretningsutvikler Inderøy Slakteri.
Og apropos kunnskap: Han er stolt over at hele åtte ansatte i produksjonen har fagbrev i pølsemaker bedriften. Det bidrar sterkt til trygge dette viktige kvalitets-fundamentet.
Eksempler på ferske innovasjoner som er verdt å legge merke til hos dere?
– Vi har bl.a. valgt å benytte et nytt materiale i våre soddbøtter (de er det mange av i løpet av året) som kan gjenvinnes. Vi har dessuten redusert tykkelsen på underfilmen i våre pakninger med 30 prosent. Emballasje er svært viktig i et bærekraftsperspektiv, fastslår Værdal.
