Går ikke over av seg selv

– Lammekjøttmarkedet ser jo nå mye bedre ut enn i sommer. Men historien viser jo at dette kan snu rimelig raskt. Plutselig er vi i en overskuddssituasjon igjen. Sauekjøtt er i ferd med å bli et kontinuerlig problem; vi bare fortsetter å produsere for lager. Nå må vi snart innse at dette ikke går over av seg selv og at tiden er inne for å ta nye grep, sier Inge Morten Tronstad, svine- og lammekjøttprodusent fra Etne i Hordaland. Sauebonden er tidligere norgesmester i saueklipping, har i mange år jobbet som saueklipper på New Zealand og er tydelig inspirert av en mer liberal landbrukspolitikk enn gjennomsnittet av norske sauebønder. Sammen med Inge Fatland, daglig leder på Fatland Ølen, inviterer han nå til en debatt om nye grep for å bringe saue- og lammekjøttmarkedet i balanse og gjennom det få til en mer robust økonomi i saueholdet.

Innfrysing koster 15 kr/kg

– Omtrent fem av seks søyer går rett inn på fryselager i Nortura og sauebonden har i perioder tapt opptil fire kr pr. kg i omsetningsavgift for sau og to kr pr. kg for lam. Men kostnadene ved innfrysing er i perioder langt høyere, forteller daglig leder Inge Fatland ved Fatland Ølen.

– Kjøttet taper seg i verdi og nødvendiggjør frysefradrag som er kr sju for sau; kapitalbindingen er betydelig og et salg som delvis er basert på fryste varer presser ned prisen også på ferske varer. Våre beregninger viser at kostnadene ved innfrysing/tining totalt sett kommer opp i 15–16 kr/kg både for sau og lam, hevder han.

– Vi skylder verken på Nortura eller myndighetene. Vårt anliggende er å invitere til en debatt om hvordan vi kan gjøre ting bedre. Sånn at markedet kan komme i balanse og sånn at bonden igjen kan tjene penger.

Ødeleggende innfrysing

– Hva må gjøres?

– For å ta sauen først: I årene fram til 2014 var det ikke regulering av saueslakt og skrottene ble omsatt løpende uten innfrysing. Inge Morten Tronstad fikk vel 25–26 kr/kg. Så skulle sauen plutselig inn igjen i reguleringsregimet og det ble mer attraktivt for Nortura Totalmarked å legge inn på fryselager enn å omsette varene ferskt. Dette ødela dynamikken i markedet. Resultatet så vi jo raskt; også prisen på ferskvare raste. Fordi alle de store industrikundene (de som ikke slakter selv) selvsagt satt på gjerdet og ventet til slakteskrottene kom på billigsalg etter jul. Den samme fordelen har jo den kommersielle delen av Nortura; de også kan skjære ned fryst vare fra reguleringslager til en latterlig lav pris. Dette førte til at Inge Morten og hans yrkeskollegaer nå må nøye seg med 20 kr mindre for søyeslaktene. Sånn kan vi jo ikke holde på, mener slakterisjefen.

– Den samme fordelen har vel også Fatland?

– Nei, vi tapte på omleggingen fordi vi jo ikke har mulighet for å selge til reguleringslager. Vi skjærer ned dyrene selv, legger store deler av sauen inn på fryselager og må ta tapet dette tapet selv. Mens Nortura tjente store penger på dette. Få dager etter at Nortura legger saueslaktet på reguleringslager, får de fra Omsetningsrådet utbetalt forskjellen mellom engrospris på det tidspunktet slaktet ble lagt inn og salgspris ved uttak. Mens skrotten ligger på lager får de kompensert for rentebinding, svinn etc. Dette saueslaktet kan de så ta ut senere med frysefradrag for 15–16 kr/kg. I enkelte tilfeller blir frysefradraget økt ytterligere med eksempelvis fem kr/kg for å sikre rullering av den eldste varen, påpeker Inge Fatland.

Mangler motivasjon

– Nortura hevder at eget detaljsalg går bra, men at det er industrisalget som har sviktet?

– Klart de hevder det. Verken Nortura eller våre industrikunder er dumme: Når de kan få samme varen etter jul fra reguleringslager med 7–12 kroner i rabatt, kjøper de selvsagt ikke ferskt til fullpris på høsten når etterspørselen er størst. Da bunkrer de selvsagt heller fryst vare etter jul. Hvis sauen ble tatt ut av reguleringsregimet ville Nortura fått det samme insentivet som vi og de øvrige KLF-bedriftene har i dag; nemlig å fokusere på kreative løsninger for å bli kvitt mer av sauekjøttet løpende – som ferskvare. Hvis Nortura hadde vært drevet slik KLF-bedriftene drives, hadde vi rett og slett ikke hatt noe overskudd, sier Inge Fatland.

– Men kjedene vil jo ikke lenger ha sau?

– Det kan du si, men hvorfor er det blitt slik? Fram til 2014 var ikke dette et problem. Det skjedde mye da sauen ble tatt inn i reguleringssystemet. Det var da sauekjøttøkonomien virkelig begynte å rakne.

– Hvorfor ble sauen lagt inn i reguleringsregimet i 2014?

– Det du må nesten spørre markedsregulator om. En mellomløsning kunne være å innføre en ordning der slakteriene fikk anledning til å legge saueslakt inn på reguleringslager over f.eks. en tomåneders periode – og at de resten av året måtte selge ferskt.

Subsidierer Nortura

I tider med overskudd av lammekjøtt, mener Fatland at vi burde senke lammekjøttprisen, i stedet for å trekke sauebøndene for enorme summer i omsetningsavgift – for å bli kvitt overskuddet. Dette i stedet for at sauebøndene fortsetter å subsidiere Nortura.

– I dag blir alle sauebønder trukket betydelige summer i omsetningsavgift – enten de leverer til Nortura eller til KLF-bedrifter. Bortsett fra den delen av disse pengene som går til merkenøytral informasjon, går jo alt til Nortura for å finansiere markedsregulering. Minner også om at for noen år siden hadde Nortura en markedsandel på råvaresiden på nærmere 80 prosent. I dag er denne redusert til under 70. Det betyr at over 30 prosent av slaktevolumet omsettes av KLF-slakteriene som ikke har noen nytte av dette foreldede reguleringssystemet, framholder Inge Fatland.

– Markedsordningen må skrotes!

Etne-bonden mener alt handler om å tilpasse produksjonen til etterspørselen. Om Nortura eller Fatland ser at det neste sommer blir for mye lammekjøtt, bør de ha mulighet for å gjøre avtaler med sine bønder om å redusere produksjonen med et bestemt antall tonn. På samme måte; hvis markedsutsiktene derimot viser at det blir behov for mer lammekjøtt, bør de kunne be sine leverandører om å øke produksjonen, mener Inge Morten Tronstad.

– Mer enn 30 prosent av markedet, dvs. det som blir omsatt gjennom KLF-bedriftene i dag, blir regulert på denne måten. Om vi tok dette grepet, ville alle slakteriene – ikke bare KLF-bedriftene – måtte være mye mer på hugget for å utvikle nye spennende produkter og få omsatt råvarene ferskt til en akseptabel pris – til fordel for både bønder og seg selv. Dagens system, der det er så lett å gripe til innfrysing, blir en gedigen hvilepute, mener han.

– Vekk med frysefradraget!

– Det er jo ikke riktig at det er for mye lammekjøtt i markedet. Hadde vi fjernet frysefradraget og tatt vekk insitamentet for innfrysingen, hadde vi neppe stått i den fortvilte situasjonen vi nå gjør.

Dagens reguleringsregime stammer jo fra 1930, da kommunikasjonen med sauebøndene måtte gå via brev eller sendebud. I dag når vi alle bønder via et tastetrykk på telefonen eller nettbrettet. Teknologien åpner for en helt annen og løpende kommunikasjon med bøndene – en kommunikasjon som hele tiden må ta utgangspunkt i markedets etterspørsel, sier Tronstad.

– Dette ville vel gitt dramatiske konsekvenser for Norturas mottaksplikt?

– Det er en myte som bare de mest ihuga samvirkefolkene fortsatt tror på, smiler slakterisjefen.

– I praksis har ikke Nortura noe mer henteplikt enn oss i Fatland. Hvordan tror du det går hvis jeg ikke lenger tar imot leveranser fra Inge Morten? Det hadde jeg ikke turt å ta sjansen på. Da hadde vi mistet ham som leverandør for alltid. Nei, i dag må både vi og Nortura være tro mot våre leverandører. Ellers er vi «out of business».

En reguleringskollaps

– Og hva er egentlig poenget med en formell mottaksplikt når det ikke følges opp av en «oppgjørsplikt», spør Inge Morten. – I dag får Norturas sauebønder – som oss andre – to kr eller mindre for saueslaktet på grunn av denne reguleringskollapsen. Tapet er jo enormt, minner han om.

– Da Omsetningsloven kom i 1930, var den svært viktig. Også lenge etter krigen var Norturas mottaksplikt viktig; den sikret at alle bønder – uavhengig av avstand til slakteri og marked – kunne få levert sine slakt. All honnør til Nortura for denne viktige jobben. Men verden har gått videre siden 1930 og etterkrigsårene. Et 90-årig regime er ikke automatisk det mest hensiktsmessige. Nå er tiden inne for å justere et system som var nødvendig i 1930, men som i dag er til dels uhensiktsmessig, understreker de to.

Burde ikke være lov!

– La meg ta fram et grelt eksempel på hvor galt markedsreguleringen kan slå ut på storfe, sier Inge Fatland.

– I år har vi jo på grunn av ekstrem tørke og fôrmangel sett en unormalt høy storfeslakting også på sommerstid. Men vi håper og tror at dette var et engangstilfelle. I et normalår har vi en betydelig underdekning av storfekjøtt. Det gjelder i særdeleshet feriemåneden juli. Mens det i ukene før folk flest tar sommerferie, for eksempel i uke 25, gjerne oppstår et midlertidig overskudd. Slik systemet nå virker, har Nortura mulighet for å fryse inn slike temporære overskudd. Selv om det forventes underskudd i ukene etter. For meg er det uforståelig at Omsetningsrådet og Landbruks- og matdepartementet tillater dette. Et ferskt storfeslakt er mye mer verdt enn et som har vært frosset. I tillegg kommer, som for sau/lam, ekstra kostnader til innfrysing/tining. Dette burde rett og slett ikke vært lov, mener slakterisjefen.

Alle må tjene penger

– Du snakker mye om tapet sauebøndene har. Men ditt motiv er vel først og fremst å sørge for at Fatland tjener penger?

– Joda, både Nortura og Fatland må ha fokus på inntjening. Dersom vi ikke tjener penger, kan vi ikke gjøre en god jobb.

– Nortura har – i motsetning til Fatland – brukernytte som mål, mens Fatlandkonsernet fokuserer på avkastning til aksjonærene?

– Det der er en foreldet måte å se det på, svarer Inge F. lettere oppgitt. – Konkurransen er hard, både Nortura og vi må tjene penger for å være gode samarbeidspartnere for våre leverandører. Hovedpoenget må være å gjøre jobben fra bås til bord bedre og til lavere kostnad enn vi gjør i dag. La oss legge foreldede prinsipper til side og sette oss ned for å se om det er mulig å gjøre jobben bedre. På den måten kan «kaka bli litt større». Og på den måten kan både sauebønder og slakterier igjen kan tjene penger på sau/lam. Vi er faktisk i samme båt, understreker han.