Her er pølseboden hvor ingen står utenfor og spiser pølsene. Kanutta-kundene, de tar nemlig med pølsene hjem. Eller spiser dem i bilen.
Av Georg Mathisen
De stekte pølsene hos Kanutta er ikke som andre pølseboders grill eller wiener. Men serveringsmåten er sannelig ikke helt som andre pølseboders, heller.
Karmøybuene står ikke utenfor og spiser. De tar med seg pølsene fra T. Snørteland, stekt i en panne i margarin, «hjem». Det vil i det minste si at de setter seg i bilen og spiser dem, alene eller sammen med familien.
Stekt i panne
I fjor ville Anne Kanutta Nilsen ha fylt 100 år. – Kanskje har det stor betydning for kundene at jeg steker pølsene på gammeldags vis i stekepanne og at jeg stikker hull i pølsene, sa hun selv da Haugesunds Avis intervjuet henne i 2001.
Da hadde hun solgt pølser over disk i over 40 år. Anledningen var at hun ble hedret med «Åkrablesten» – et klapp på skulderen til noen som ga Åkra positiv omtale.
Pølsemakeren begynte
Men det var onkelen som begynte, og han var pølsemaker, forteller Jacob Snørteland. – Tidlig på 1950-tallet startet pølsemaker Vatsvaag pølsekiosk i Åkrakrossen i tillegg til kjøttbutikken sin. Etter kort tid overtok Kanutta denne. Han var onkelen hennes. Kioskens firmanavn var i alle år Vatsvaag kiosk, forteller han.
Kiosken hadde storhetstiden sin i 1960- og -70-årene. Da sluttet lørdagsdansen klokken 23.30, og sultne danseungdommer sto i kø for å kjøpe seg pølser.
– Da krossen ble bygd ut med store forretningsbygg, ble kiosken til Kanutta flyttet til Rådhusgaten i sentrum av Haugesund. Hun ble litt skeptisk til hvordan det ville gå, men salget gikk over all forventning, forteller Snørteland.
Da Vatsvaag la ned kjøttbutikken, var det slakter Bjelland som begynte å levere pølsene. På 1980-tallet sluttet Bjelland, også.
Snørteland tok over
– Da tok T. Snørteland over pølseleveransene, forteller Jacob Snørteland. Fra 2007 overtok Snørteland hele driften.
– «Ei pølse med rubb og rakje med brød fra baker Hauge og ei glascola» var et kjent uttrykk på Åkrehamn og langt utover i landet, sier Jacob Snørteland.
Kanutta selv ble også godt kjent. – Hun ble en egen institusjon som hjalp dem som trengte hjelp. Ingenting hendte på Åkrehamn uten at Kanutta fikk vite det. Hun var en meget respektert og godt likt dame, sier han.
Da helsen sviktet, tilbød hun Snørteland å overta driften, og det skjedde fra nyttår 2007.
Pølse i beger
I dag serverer Emelyn Chua Stava pølsene i brød akkurat som før – men ikke i papir. Her overrekkes godsakene i beger, egnet til å ta med til både godstolen og bilsetet. Gjerne «med robbel å rakje». Det vil si mykstekt løk, ketchup, sennep og majones.
Markedsføring trengs ikke. Pølseboden er ikke engang utstyrt med navneskilt. En Facebook-side er det blitt, men den sliter heller ikke ut de flere tusen følgerne med altfor mye mas og hyppige oppdateringer.
