I 2015 har Mattilsynet sett spesielt på merking av kjøtt og kjøttprodukter. De har ført tilsyn med et nytt regelverk som kom i slutten av 2014, men også gammelt regelverk tolket på nye måter. - Allergener skal selvsagt merkes, det er det ingen diskusjon om. Det er utrolig viktig for allergikere at alle allergener brukt i produksjonen er tydelig merket på produktet, sier Ida Mathisen, sjef for Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund sin fagstab. - Vi tar inn over oss at Mattilsynets rapport viser mye feilmerking på allergener hos våre bedrifter. Dessverre har også Mattilsynets sluttrapport overraskende mange feil, og Mattilsynet har telt opp avvik på allergenmerking som faktisk ikke eksisterer. Mattilsynet har registrert og telt opp avvik på allergenmerking i produkter som verken inneholder allergener, eller har fått avvik på dette av Mattilsynet. Dette er oppsiktsvekkende. De avvikene KLF har sett fra sine medlemsbedrifter, dreier seg oftest om dobbelt allergenmerking (allergener er oppført to ganger) eller negativ allergenmerking (er det tillatt å skrive «pølser uten melk»?), ikke at allergener ikke er merket på produktet. KLF har i løpet av det siste året hatt samlinger og kurs for sine medlemmer med tema merking og nytt merkeregelverk. Mathisen mener uansett at avklaringer rundt hvordan mye av regelverket skal tolkes og forstås har manglet. For eksempel savner KLF avklaring på:

• Negativ allergenmerking – Er det tillatt å merke pølser uten melk, kjøttkaker uten egg, og lignende.
• Hva er villedende navnsetting - Kan en kalle en karbonade for dette om den inneholder svinekjøtt? Hva er definisjonen på en kokt skinke? Hva er gyros? Kan man kalle noe for jaktwürst og skogsbacon, selv om produktene ikke inneholder hverken jeger eller skog?
• Merking av tilsatt vann - Produkter tilsatt over 5 prosent vann og som av forbruker oppfattes som et helt stykke kjøtt, skal merkes «med tilsatt vann» i forbindelse med produktnavnet, eks «sommerkoteletter med tilsatt vann». Gjelder denne bestemmelsen også for pålegg? Eks kokt skinke med tilsatt vann? Hamburgerrygg med tilsatt vann?
• Navn satt opp imot kjøttinnhold - Hvor mye vilt skal det være i viltkarbonade? Hvor mye lam i kreves for å kunne kalle en pølse for lammepølse?

Kjøttbransjen har sendt mange spørsmål om det nye regelverket til Mattilsynet siden i fjor sommer for å være best mulig forberedt, og for å kunne merke riktig. Vi savner gode svar, og Mattilsynet har heller ikke utarbeidet veiledningsmateriell om de litt mer kompliserte problemstillingene. Mattilsynet har eksempelvis kommet med fakta-ark rundt generell merking av mat. Mathisen mener informasjonen som er gitt ut er mangelfull da det kun er regelverket som gjengis, men tolkningen uteblir. Hun mener det er hovedgrunnen til resultatet fra merkekampanjen. - Mattilsynet legger ned mye ressurser i omfattende tilsynskampanjer. Vi skulle ønske de heller brukte ressursene til å komme med veiledning og avklaringer om regelverket, sier Mathisen. Hun stiller også spørsmål ved prioriteringene til Mattilsynet. - I stedet for å øke forståelsen om regelverket hos kjøttbransjen legger de mye ressurser på å synliggjøre de oppsiktsvekkende resultatene. Det er selvsagt kjøttbedriftenes ansvar å følge regelverket, men Mattilsynet har en klar veiledningsplikt overfor bedriftene og skal veilede i hvordan regelverket skal forstås. Her har det sviktet. Hun etterlyser tilgang på Mattilsynets interne veiledningsmateriell og interne avklaringer i forbindelse med kampanjen. Dette er ikke tilgjengelig for kjøttbransjen og gjør det enda vanskeligere å forstå vurderingene til tilsynets inspektører.