I dag presenterte regjeringen sin plan for å redusere norske utslipp i tråd med klimamålene i egen klimamelding. KLF er glad for at regjeringen anerkjenner arbeidet og forpliktelsen landbruket og verdikjeden for mat har bundet seg til, gjennom landbrukets 8-punkts klimaplan.
- Kjøtt- og fjørfebransjen jobber aktivt for at Norge skal produsere mer mat enn i dag, men med et betydelig lavere fotavtrykk. Det er nødvendig for å nå FNs bærekraftmål om parallelt å utrydde sult og å stoppe klimaendringene, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
KLF vil nå gå nøye gjennom rapporten, men etter første gjennomgang er Juul-Hansen glad for at regjeringen anerkjenner den planen som landbruket og verdikjeden for mat har staket ut fram mot 2030.
- Landbrukets 8-punkts klimaplan og bruken av Klimakalkulatoren skal hjelpe oss til nødvendige klimakutt, uten behov for vesentlige endringer i folks spisevaner, sier Juul-Hansen.
At Kjell Ingolf Ropstad trakk fram viktigheten av Klimakalkulatoren under pressekonferansen samfaller med det KLF mener. Juul-Hansen rapporterer at 12 av KLFs medlemsbedrifter til nå har utdannet kvalifiserte klimaveiledere.
- Et godt samarbeid mellom slakteriene eller eggpakkeriene og bøndene for aktivt å ta i bruk Klimakalkulatoren for målrettet å ta ned klimautslippene pr produsert enhet, er avgjørende og den eneste veien å gå, sier han.
Juul-Hansen er samtidig glad for at regjeringen har maktet å se den manglende helheten i tiltakene som ble presentert i Klimakur 2030. At planen slår fast at det er «..rimeleg at jordbruket reduserer klimagassutsleppa sine i mindre grad enn andre sektorar..» viser at en har tatt innover seg viktig kunnskap.
Svekket norsk bærekraft med Klimakur 2030 (kjottbransjen.no – 5. mai 2020)
- Tiltak eller avgifter med den hensikt å øke prisene på kjøtt og egg i Norge ville bare ført til økt grensehandel, færre arbeidsplasser, redusert selvforsyningsgrad og gjengroing av produktiv jord i Norge. Det er verken god eller effektiv klimapolitikk å flytte produksjonen av varer ut av landet. Å produsere vår egen mat er et konstruktivt bidrag for å utrydde sult i verdenen, sier Juul-Hansen, og viser til FNs klimamål.
Samtidig advarer KLFs adm.direktør mot å blande kostholdsråd og klimadebatt.
- Norge har i dag gode og gjennomarbeidet kostholdsråd. Når de følges, sikres forbrukeren et variert, sunt og godt kosthold. Rådene er utarbeidet for å bidra til sunn og god helse til folk flest. Arbeidet med å revidere rådene har startet og forventes å være klart innen utgangen av 2022. Troverdigheten til disse rådene som «kostholdsråd» forutsetter at de er kunnskapsbaserte opp mot helse og sunnhet.
- Å blande inn andre av FNs bærekraftmål i slik faglige anbefalinger, vil svekke tilliten og troverdigheten til slik råd, avslutter Juul-Hansen.
