Hun er rå på pølser og i disse dager har hun jobbet hos bedriften Metervare på Sinsen i Oslo i to år. Nylig sikret Ester-Marie Kvålshagen svennebrevet som pølsemaker og det med «Meget godt» som karakter. For øvrig den aller første med den karakteren i Oslo-bedriften.
Av Per A. Sleipnes
– Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med mat, men at jeg skulle ende opp som pølsemaker var ikke i mine tanker for få år siden. Men etter to år i Metervare som lærling, har jeg fått mer og mer sans for pølsemakeryrket. Nå kunne jeg ikke tenkt meg et annet yrke, sier Kvålshagen.
Mye inspirasjon
Selve svenneprøven, med seks timer praksis og åtte timer teori, ble avlagt på anlegget på Sinsen, for øvrig med kun kvinner som sensorer. Den nyslåtte svennen, Ester-Marie Kvålshagen, vil varmt anbefale flere som går matfag eller som har lyst til å jobbe med mat, å vurdere og bli pølsemaker.
– Dette yrket har alt – forutsatt at interessen for mat er tilstede. Hos Metervare har jeg fått mye inspirasjon og ikke minst tilegnet meg viktig kunnskap fra kokker og dyktige fagfolk. Jeg ser derfor for meg en lang og spennende yrkeskarriere i denne bedriften.
Spennende og gøy
– Hva trives du best med i produksjonssammenheng?
– Produksjon av salami er gøy. Her får jeg bruk for alt jeg kan som pølsemaker.
– Hva var det som gjorde at du ble sikker på at pølsemakeryrket var veien videre for deg i yrkessammenheng?
– Det er spennende, gøy og så handler det om å få til produkter som skal nytes av kresne forbrukere. Arbeidsdagen går ekstremt fort og det i seg selv er et godt tegn. Og så er det selvsagt inspirerende å jobbe sammen med folk som har stolthet til yrket.
Mange muligheter
– Mange hevder at dette er et utdøende yrke og at det kanskje ikke er så fristende for en ung person å bli pølsemaker. Hva sier du til disse?
– Jeg vil hevde at det er mange muligheter og ikke minst er pølsemakere en etterspurt yrkesgruppe. Selv har jeg mye igjen å lære. I bedriften jeg jobber i til daglig, er det et godt arbeidsmiljø, noe som ikke er en selvfølge på alle arbeidsplasser, fastslår den unge pølsemakeren.
Utklekkingsanstalt
Det er for øvrig interessant at Ester Marie Kvålsagen er den femte lærlingen i Sinsen-bedriften som har avlagt svenneprøven. Kjøttbedriften er med andre ord blitt en utklekkingsanstalt for fagfolk i denne bransjen. Det er produksjonssjef Helge Tungen både stolt og tilfreds med.
– Vi har valgt å utvikle våre ansatte selv, både med tanke på faglig dyktighet men også med den målsettingen at de skal bli lenge hos oss. Av de fem lærlingene vi har hatt siden oppstarten i 2014, har vi beholdt tre. Det synes jeg er bra, bedriftens størrelse tatt i betraktning, sier Tungen.
Planlegger flytting
Metervare som bedrift bør med andre ord være et forbilde for andre bedrifter i kjøttbransjen. De har dessuten på alle måter hatt en fin utvikling, til tross for at virksomheten drives fra trange og lite tidsmessige lokaler. Disse er på 300 kvadratmeter, men nå ligger det an til flytting av virksomheten. Furuset-området kan være et alternativ og produksjonssjefen ser for seg en investering på mellom 15 og 20 millioner kroner i nye, moderne lokaler.
Tre kvinner
Et annet poeng med svennebrevet til Ester Marie Kvålsagen, er at prøven ble bedømt av to kvinnelige pølsemakere, Tiril Fagerli og Hallgerd Tronsmoen. Sistnevnte, for øvrig den aller første kvinne i Norge som tilbake i 1986 tok svennebrev i pølsemakerfaget.
– Kjempemoro at Ester Marie med glans besto svenneprøven. Og ikke minst gøy at unge mennesker fortsatt brenner for dette viktige faget. Jeg har som faglærer på Lillehammer videregående skole sett hvordan pølsemakerfaget kan appellere til unge og toppen ble nådd da våre elever i fjor deltok i NM i kjøttprodukter med et påleggsprodukt, sier Tronsmoen som i mange år arbeidet på gamle HedOpp på Hamar. Nå er hun faglærer på restaurant- og matfaglinjen på Lillehammer videregående skole.
Oslo-vri på pølsene
Pølsene til Metervare har navn etter ulike steder i Oslo, som Sinsenkrysset, Urtegata, Lambertseter, Kampens hete, Kikut og Helsfyr. Sistnevnte pølseprodukt er forøvrig favorittpølsa til den nyslåtte pølsemakeren.
– Målet vårt er å lage verdens beste pølser, derfor har alle pølsene våre høyt kjøttinnhold og er laget med mest mulig lokale, ferske og naturlige ingredienser. Det skal smake av kjøtt og urter. Vi røker på den gamle måten, med ekte bøkeflis. Vi kverner, speker, koker, snurrer og pakker, alt i eget hus, avslutter Ester Maria Kvålsagen.