Toma utsatt for ‘spesialfinte’ i spesialmarkedet?

Toma utsatt for ‘spesialfinte’ i spesialmarkedet? HAUGESUND Er bedriften Toma mat i Haugesund i ferd med å bli fintet ut av det såkalte spesialmarkedet som bl.a. omfatter salg til offshore- […]

Toma utsatt for ‘spesialfinte’ i spesialmarkedet?

HAUGESUND Er bedriften Toma mat i Haugesund i ferd med å bli fintet ut av det såkalte spesialmarkedet som bl.a. omfatter salg til offshore- kunder?

Per A. Sleipnes

Daglig leder Rolf Magne Strømme i Toma Mat vil i år levere til sammen 130 tonn kjøttvarer offshore.

Spørsmålet er aktuelt å stille etter at Omsetningsrådet mener ordningen fortsatt skal være eksklusiv for en spesiell kjøttbedrift her i landet – Nortura.

«Spesialmarkedsordning»

I takt med at subsidiert eksport for norsk landbruk forbys, letes det med lys og lykter etter eksportmuligheter som fortsatt kan benyttes. En av ordningene for kjøtteksport er den såkalte «Spesialmarkedsordningen» som omfatter salg til skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og salg til Svalbard. Ordningen godtgjøres med differansen mellom varens engrospris og oppnådd salgspris. Det er denne spesielle ordningen Omsetnings- rådet altså mener kun skal forbeholdes kjøttsamvirket.

Etterlyser habilitet

– Dette er helt uforståelig for oss. Vi har klart å jobbe oss inn i dette markedet og nå ser vi at landets mektigste aktør i kjøttsektoren får offentlig drahjelp til å konkurrere oss ut. Jeg kan ikke skjønne at Omsetningsrådet kan åpne opp for dette. I mine øyne er det avgjørende at den aktøren som innehar markedsregulatorrollen, skiller mellom rollen som markedsregulator og rollen som markedsaktør på en måte som gjør at omverdenen oppfatter vedkommende aktør som habil i utøvelse av regulatorrollen, sier daglig leder Rolf Magne Strømme i Toma Mat.

Bedriften hans vil i år levere til sammen 130 tonn kjøttvarer offshore til en verdi av rundt åtte millioner kroner. Det omfatter ti produkter. I forhold til 2019 er det en solid økning både når det gjelder tonnasje og produkt- antall.

Dyktige

Flere driftige kjøttbedrifter har hatt offshorekunder i mange år – riktignok da på andre produkter enn de som i dag omfattes av «Spesialmarkedsordningen».

Haugesund- bedriften er en av bedriftene som har vært dyktige i dette markedet. Da XRK-ordningen, som gjorde det mulig å bruke norske råvarer forsvant, var ny løsningen å benytte utenlandsk kjøttråvarer og ordningen for Innenlands bearbeiding (IB). Kort fortalt må de som bruker IB-ordningen dokumentere at importkjøttet de benytter ikke havner i det norske markedet, men kun selges offshore.

Kjempet seg tilbake

For fem år siden var prispresset innenfor offshoremarkedet blitt så tøft at Toma Mat måtte trekke seg ut av avtalene de hadde. Med det forsvant 40 prosent av volumet og 25 av de ansatte. I stedet for å kaste kortene, la Toma Mat en strategi for å kjempe seg tilbake i offshoremarkedet. I dag har bedriften gjennom kraftig omstilling, hentet tilbake det meste av volumet og bunnlinja begynner å se svart ut. Godt markedsarbeid og kundepleie, store og moderniserende investeringer samt bruk av norsk råvare når dette har vært mulig, har vært suksessfaktorene.

Nortura-hjelp

Så hvorfor skal da Toma Mat med sine 20 ansatte frykte det lovverket som nå er foreslått? Jo, fordi Omsetningsrådet nå foreslår å endre hvilke produkter som skal få tilskudd i spesialordningen. Og det skal bare være Nortura som kan få disse tilskuddene! Flere av de foreslåtte produktene kommer tett på å konkurrere med Toma Mat sitt opparbeidede marked og salg. Omsetningsrådet foreslår altså å gi giganten Nortura hjelp til å ta markeder som til dels dekkes av andre private bedrifter i dag.

Attraktive produkter

– Både Toma Mat og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), er tilhenger av å selge norsk kjøtt. Det ønsker vi aller helst! Og norske forbrukerne ønsker også først og fremst norsk, selv de som befinner seg offshore. Produktene i det nye regelverk omfatter både svin indrefilet og koteletter, storfe mørbrad, og lammelår uten bein. Dette er produkter som er attraktive på storkjøkken offshore og andre steder. Dersom Toma Mat, og andre medlemsbedrifter i KLF, forhindres fra å skaffe seg slike råvarer til samme vilkår som Nortura, blir det fort «over og ut» i markedet. Kundene kan raskt flytte mer volum til en leverandør som kan tilby «hele spekteret», fastslår KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.

70 000 tonn kjøtt

Han påpeker at tilsvarende ordninger for egg- og melkeprodukter er åpne for alle. Det gir en gjennomsiktighet og en konkurranse som sikrer at bøndene betaler minst mulig for å få til eksporten. Men slik skal det altså ikke være på kjøtt!

– Omsetningsrådet uttrykker bekymring for at ordningen for kjøtt vil innebære det som betegnes som «koordinering mellom aktører på industrileddet». Er ikke det en reell bekymring?

– I mine øyne er det pussig at Omsetningsrådet ikke har samme bekymring for en identisk ordning for egg og melk! Å kjøpe en råvare fra en leverandør, i dette tilfellet fra markedsregulator, betyr sjelden at «det er en koordinering mellom aktørene .

KLFs medlemsbedrifter kjøper årlig rundt 70 000 tonn kjøtt fra Nortura, enn helt naturlig og ønsket konsekvens av landbrukspolitikken. Det er i den forbindelse grunn til å minne om hva Stortingets næringskomite har bemerket i denne saken. Sitat:

«Komiteen en mener at en forutsetning for at en markedsordning skal kunne betegnes som god, er at alle har tillit til at den fungerer likt for alle aktører i markedet.»

Da kan ikke landbruks- og matdepartementet aksepter at Omsetningsrådet tar en spesialfinte som undergraver markedsregulators mulighet til å fremstå nettopp slik, avslutter KLF-direktøren.

Flere saker