Da muligheten meldte seg til å kjøpe en gård til, satset Frode Haga på ammeku i tillegg til kylling. Nå leverer han rundt 70 slakt i året til Furuseth, men han er bekymret for kostnadsutviklingen.

Av Georg Mathisen

Strømprisen har vært tøff i vinter. Sigdølen Haga håper på litt drahjelp fra økte priser på kylling og storfe, men han frykter at gjødsel og kraftfôr blir neste ekstrautgift.

– Strømutgiftene har tredoblet seg. Så skulle vi vel få litt strømstøtte, sier han.

Øker videre

– På kyllingen har prisen gått opp en krone kiloen, og engrosprisen på storfe går opp med to kroner. Det er altfor lite, men det er i hvert fall en begynnelse og hjelper til litt med de ekstra utgiftene, sier han.

Kraftfôrprisene har ikke gått opp så mye som han trodde.

– Men jeg har inntrykk av at de stiger hver måned. I år vil vel gjødselprisene slå ut på grovfôret, og i neste omgang slår det ut på korn slik at det blir dyrere kraftfôr, sier han.

Frode Haga har sett at mange har spekulert på om de kan gjødsle mindre.

– Men da blir jorden utarmet og det blir mindre mat. Så enkelt er dét, sier han.

En gård til

Haga har bakgrunn som slaktekylling-produsent. Så kjøpte han en nok en gård for seks–sju år siden. Nå driver han og sønnen Ola sammen, men Frode Haga er den eneste som driver på heltid.

– Vi har en avtale med firmaet der han jobber om at jeg kan låne ham litt når det trengs, forteller han.

– Her har vi 50 ammekyr med full framfôring, pluss at vi kjøper inn 25–30 dyr i tillegg for å fylle opp. Vi har vært ganske heldige, vi som ikke har drevet med ku før. Vi har fått god hjelp av Tore Nilsen i Furuseth med råd. Det er viktig når du starter opp ny produksjon, sier han.

Utmark og beite

Han kjøpte en gård med beiteressurser i utmark – 2500 mål egen skog som dyrene kan slippes i – og en del jorder som ikke egnet seg til korn. – Så var det en del innmarksbeite her som vi også syntes at det var ålreit å få benyttet til noe. Hadde vi ikke hatt storfe her, hadde beitet bare grodd igjen, sier han.

– Junior er veldig interessert i ku. Han gikk i lære på en gård som hadde ammeku. Selv vokste jeg opp litt lenger oppi dalen, der naboen drev med melkeku, så jeg har nesten vokst opp under et jur, konstaterer Frode Haga.

God kombinasjon

Han driver to veldig forskjellige produksjoner, konstaterer han, men rent tidsmessig lar de seg kombinere veldig godt. – Vi får utnyttet begge gårdene veldig godt når vi har de to produksjonene, all den tid kua tar utmark, beiter og det som ikke egner seg til kornproduksjon, sier han.

Haga leverer cirka 70 slakt i året til Furuseth. – Så leier vi litt jord. Totalt driver vi 830 mål – cirka 500 med korn og resten gress. Da kan via dra litt fordeler av vekstskiftet. Det er noen skifter som vi bare har gress på, der det er helt uegnet til korn. Vi må prøve å ta de skiftene som yter mest, sier han.

– I tillegg til bygg og havre har vi drevet med litt høsthvete, også, men det kolliderer. Om høsten har vi mye halmsanking til talle her, så da er det travle tider med tresker og river som går for fullt, beskriver han.

Bygde på

I 2016 bygde han nytt. – Vi bygde på for bare to år siden. Det vi begynte med, var salg av kalv. Så syntes vi det kunne være litt interessant å fôre opp alt. Kvigekalvene syntes vi at det var dårlig økonomi å selge, og de var ofte vanskeligere å bli kvitt, sier han.

– I tillegg hadde vi grovfôrgrunnlag til å fôre opp flere dyr. Dyrevernmessig er det jo også veldig bra at de blir født og fôret opp og blir her helt til siste reise til slakteriet. At de ikke blir flyttet til andre besetninger, er bra for både dyrevern og miljø, med minst mulig transport, sier Frode Haga.