Trolig byggestart til våren for nytt Otta-slakteri

Trolig byggestart til våren for nytt Otta-slakteri Byggingen av «nye» Gudbrandsdal Slakteri vil etter alt å dømme komme i gang i løpet av våren 2021. Det er klart etter at…

Trolig byggestart til våren for nytt Otta-slakteri

Byggingen av «nye» Gudbrandsdal Slakteri vil etter alt å dømme komme i gang i løpet av våren 2021. Det er klart etter at kommunene i regionen nå i tur og orden har vendt tommelen opp for etableringen.

Per A. Sleipnes

Ifølge styreleder i Gudbrandsdal Slakteri AS, Terje Jonny Sveen, er optimismen nå flere hakk større enn den var bare for et halvt år siden. Illustrasjonen nedenfor viser hvordan det nye slakeriet vil framstå når det står ferdig.

Kommunene i Gudbrandsdalen skal i fellesskap eie det nye bygget som skal huse slakteriet og så skal Fatland/Jæder som industriaktører leie av kommunen. Kjøttselskapene skal, sammen med lokale bønder og næringsliv, finansiere slaktedelen til 150 millioner kroner. Det er modellen det nå arbeides ut fra. Ifølge styreleder i Gudbrandsdal Slakteri AS, Terje Jonny Sveen, er optimismen nå flere hakk større enn den var bare for et halvt år siden.

Viktig med selvforsyning

– Koronapandemien har både hatt en negativ og en positiv effekt på denne prosessen. I vår gikk mye av lufta ut av ballongen og planene ble lagt litt på is ettersom aktørene ble usikre. Men pandemien har etter hvert gjort mange av oss overbevist om at behovet for norske kjøttråvarer og ikke minst norsk storfekjøtt, er til stede i en skala vi aldri har sett før. Situasjonen aktualiserte viktigheten av å være selvforsynt. I så måte er det initiativ og den entusiasme kommunene i regionen har vist de siste uker og måneder, hatt uvurderlig betydning, påpeker Sveen.

150 millioner kroner

I skrivende stund har tre kommuner signalisert at de vil gå inn med kapital i det nye bygget som skal leies ut til slakting. Det er Sel, Vågå og Lom med til sammen 40 millioner kroner. Ifølge Sveen er behovet 50 millioner kroner i egenkapital for å komme igang. Han tror de resterende ti millionene vil komme på plass i løpet av desember.

– 150 millioner kroner er den totale prislappen og jeg har nå berettiget håp om at byggingen kan komme i gang i løpet av våren 2021. Medio 2022 kan så anlegget være klart til å ta imot slaktedyr fra bønder i vår region, mener styrelederen.

Trenger med storfe

Fatland-sjef Terje Wester deler Sveens optimisme og det er kommune-initiativet som etter Westers mening er nøkkelen til realisering.

– Det er selvsagt fortsatt mange brikker som må på plass, først og fremst et genuint ønske blant bøndene i regionen. Uten disse med på laget, er vi like langt. Men jeg tror at når nå snøballen har begynt å rulle, vil flere og flere bønder slutte seg til den nye satsingen. Alle som er knyttet til norsk landbruk vet at det er behov for mer norsk storfekjøtt og det er selve kjernen i dette. Og bønder i denne regionen ønsker å ha et lokalt alternativ med tanke på slakting. Det føler jeg meg nå trygg på at de får, sier Terje Wester.

Ni bønder

Bonde Erling Lusæter er en av bøndene som har ivret sterkest for denne etableringen. Han er nøye med å presisere at han ikke kjemper en kamp mot Nortura, men kun en kamp for nytt Gudbrandsdal Slakteri.

– Fatland og Jæder har selvsagt en nøkkelrolle i dette arbeidet. Disse selskapene anslår at Gudbrandsdal Slakteri kan oppnå rundt fem prosent av kjøttmarkedet (storfe) i Norge. Fatland og Jæder har for øvrig leveringsavtaler med en rekke kjeder og butikker som vil sikre ettermarkedet. På dette grunnlaget kan vi trygt ønske det nye slakteriet velkommen, sier Erling Lusæter. Han er en av ni bønder i dalen som har gått inn med aksjekapital i selskapet som er etablert.

Nær 100 arbeidsplasser

Da kampen for Otta-anlegget pågikk, protesterte et hundretalls bønder høylytt og gikk i fakkeltog mot nedleggingsplanene. Samtidig kom aksjonen «Kua mi får dere aldri», som etter en tid ble gjort om til «Kua mi får Gudbrandsdal slakteri».

– Dette solide engasjementet blant produsenter og forbrukere, er den beste starten det nye slakteriet kan få, understreker Lusæter.

Det anslås mellom 70–100 arbeidsplasser på det nye slakteriet. I tillegg blir det mange arbeidsplasser i byggeperioden med grunnarbeider og det bygningsmessige arbeidet som må til før slakteriet står ferdig. Som følge av etableringen kommer det også mer varige funksjoner som skal dekkes opp; alt fra transportører, rørleggere, elektrikere og andre faggrupper og tjenester som det alltid er behov for på en stor arbeidsplass. På denne måten skapes nye og varige arbeidsplasser i regionen.

100 færre innbyggere i Sel

– Nå har jeg virkelig tro på dette prosjektet. Det engasjement jeg som ordfører har opplevd den siste tiden, er formidabelt.

Det sier ordfører Eldri Siem (bildet) i Sel. Fra 1. juli i fjor til 1. juli i år, har hennes kommune fått 100 færre innbyggere. En stor del av befolkningsnedgangen skyldes Norturas nedleggelse. 100 færre innbyggere innebærer for øvrig fem millioner kroner mindre i statlige rammeoverføringer til Sel kommune.

– Når egenkapitalen på 50 millioner kroner nå på det nærmeste er på plass, er de fleste usikkerhetsmomentene ryddet av veien. Bøndene i dalen vår vet vi hva står for. De fleste slutter opp om dette. Og så er vi så heldige å ha knallsterke aktører på industrisiden (Fatland og Jæder) som på alle måter vil ta godt vare på de verdiene som våre bønder produserer. Vi ser nå hva mangel på arbeidsplasser fører til. Familier blir uten arbeid og inntekt. Folk må reise ut for å få arbeid. Fraflyttingen øker, med de konsekvenser det har for dem som må flytte og for dem som blir igjen. Det er en stor glede å være med på å motvirke dette, sier Sel-ordføreren.

Siste saker


Optimized by Optimole