Svar 10. november 2020: Utenriksdepartementets råd om å unngå alle unødvendige reiser utenlands, gjelder til 15. januar. Hvis ansatte allikevel reiser hjem til jul, og dermed har trosset UDs reiseråd, kan de nektes sykepenger i karantenetiden når returnerer. Se mer informasjon om sykepenger på NHOs sider: https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/ansettelser-og-rekruttering/utenlandsk-arbeidskraft2/sporsmal-og-svar/har-arbeidstakere-i-innreisekarantene-krav-pa-sykepenger/

Svar 28. oktober 2020: Frem til lørdag kan alle fra EU/EØS/Schengen bli testet for koronavirus for å kunne begynne i jobb raskere. Fra lørdag er det kun arbeidstakere fra de landene som EU har definert som gule eller grønne, som kan testes for å begynne jobbe. Alle andre må i karantene i 10 dager.  

Folkehelsemyndighetene har ennå ikke laget en enkel  visuell oversikt over EUs status for de ulike landene. Status per nå er at samtlige land i Europa er røde, bortsett fra deler av Sverige og Danmark, hele Finland, Tyskland, Hellas, Latvia og Estland.  Fra og med lørdag er det altså kun arbeidstakere fa disse landene som kan testes for å begynnes raskere i jobb. 

Svar 28. oktober 2020: Fra i dag gjelder strengere regler for utenlandske arbeidstagere som skal testes for å kunne unntas fra arbeidskarantene: 

De må teste negativt for koronavirus etter at de har kommet til Norge. Når de har testet negativt kan de begynne å jobbe, men må fortsatt være i karantene på fritiden. For å kunne fortsette å jobbe, må de testes hver tredje dag i 10 døgn etter at de har kommet til Norge. Arbeidsgiver har ansvar for å organisere og finansiere dette. De første 10 dagene etter ankomst til Norge må arbeidstagerne bo på enerom.

Svar 28. oktober 2020: Ja, det er fortsatt mulig å unnta kritisk personell fra karantenereglene i arbeidstiden hvis de skal gjøre en jobb som er kritisk for at bedriften kan opprettholde produksjonen. Dette gjelder for eksempel servicepersonell som skal gjøre en jobb strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift.  

I tillegg er det per i dag unntak fra karanteneplikten for personer fra Grønland og fra deler av Finland, som er områder med lav smitte. 

Svar 12.august 2020: Ja, hvis de kommer fra røde land. Smittevernregelverket beskriver hvordan dette kan gjøres. For at disse personene kan begynne å jobbe i stedet for å være i karantene, kreves en test etter ankomst i Norge, og deretter en ny test minst 48 timer senere. Test nummer to kan tidligst tas fem dager etter ankomst og senest åtte dager etter ankomst. Hvis den første testen er negativ, kan personen begynne å jobbe, men må være i karantene på fritiden. Hvis den andre testen også er negativ, oppheves karanteneplikten.

Ja, men med noen forbehold for grønne (fra i dag kalt gule) land. Flere bedrifter har iverksatt testing også av ansatte som kommer fra grønne land siste 10 dager. Det er ingen hjemmel i regelverket til å kreve dette, men av smittevernhensyn kan det være fornuftig å kreve test også av disse ansatte, i og med at koronasmitte er langt mer utbredt i mange av de landene som er definert som “grønne”, (eksempelvis Storbritannia), enn i Norge. Et slikt testregime kan ligne testingen fra røde land, med to tester med 48 timers intervall.  

Viktig: Selv om testing av folk fra grønne/gule land kan være fornuftig av smittevernhensyn, anses slik testing som et kontrolltiltak i arbeidsmiljøregelverket. Arbeidsmiljøloven og evt. hovedavtalens regler må altså følges hvis man vurderer å innføre pålagt testing av ansatte som har vært i grønne land. Dette innebærer blant annet drøfting med tillitsvalgte, og bedriften må kunne begrunne at testingen er nødvendig, enten fordi stillingen innebærer en risiko, eller at det er nødvendig for å verne liv eller helse. I tillegg må personopplysningene i forbindelse med testing håndteres etter regelverket. Det er også viktig at man har tenkt gjennom hvordan både positive og negative tester håndteres og hvordan den ansatte skal forholde seg i påvente av testresultater. Testing av friske, symptomfrie personer innebærer en risiko for falske positive resultater, og det er derfor viktig å ta to tester, også hvis den første testen er positiv. 

Svar 12.august 2020: Testing av personer fra grønne/gule land må bedriften selv organisere og betale testen for. Det er ikke gitt at kommunen vil prioritere slike tester, og det kan være at dere må inngå en avtale med en privat helsetjeneste for å få dette utført. Flere kjøttbedrifter har nå slike avtaler. Testing av personer fra røde land er nå en del av testkriteriene, og dette betyr at kommunen skal utføre disse testene gratis og uten at det er nødvendig med vurdering fra lege: https://www.fhi.no 

Svar 12.august 2020: Dette vil antakelig ikke være tillatt etter arbeidsmiljøbestemmelsene, med mindre bedriften har en svært god grunn til å gjøre det. Det er fortsatt lite smitte av koronavirus de fleste steder i Norge.  

Svar 4. juni 2020: Ja, det er lurt å utstyre personen som skal til Norge med et brev som både bekrefter arbeidsforholdet og at personen skal utføre arbeid som er en kritisk samfunnsfunksjon. Hvis det er snakk om arbeidskraft fra tredjeland (EU/EØS) må de ha en slik dokumentasjon for å komme inn i Norge. Vi har lagt ved en mal (Word-dokument) som kan tilpasses av dere og brukes som slik innreisedokumentasjon.

Svar 4.juni 2020: Regelen om at alle nærkontakter til smittede personer må i karantene, er endret. Det betyr at det nå bare er de som bor sammen med en smittet person som må i karantene. Alle andre nærkontakter av smittede skal ta kontakt med kommunen/legen sin for å testes for koronavirus.

Svar 4.juni: Nei, selv om man kan reise mellom landene for å jobbe, må man være i karantene på fritiden. Man er bare unntatt karantene når man reiser til/fra jobb og når man er på jobb i et annet land. Resten av tiden må man være i karantene.

Svar 14.mai 2020: Ja, men det er ikke nødvendigvis så lurt. Å la være å sette utenlandsk arbeidskraft i karantene innebærer en høyere risiko for smitte enn å sette dem i karantene i 10 dager før de begynner å jobbe i bedriften. Vil du uansett gjøre dette, er det to muligheter for å få det til:

1. at ansatte jobber mens de er i reisekarantene. Dette er kun en mulighet hvis det er snakk om arbeid som man kan gjøre alene, evt. i et avgrenset arbeidslag, med god avstand til andre personer, og helst ute, altså arbeidsoppgaver med lav smitterisiko. Eksempler på dette kan være maling og annet vedlikeholdsarbeid. De skal ikke jobbe med spiseklar mat.  
2. at ansatte unntas fra karanteneplikten når de er på jobb.  Det betyr at de er i karantene på fritiden, men ikke når de er på jobb eller reiser til og fra jobb. Et sånt unntak er mulig hvis det er snakk om arbeidskraft som er helt nødvendig for at bedriften kan drive forsvarlig og opprettholde driften. Det er virksomhetens leder som avgjør om arbeidere skal unntas karanteneplikten. Risikoen for smitte er selvsagt langt større jo flere personer de er i kontakt med.

Alternativ 2 kan være aktuelt for kjøttbedriftene, eksempelvis i sauesesongen til høsten. Man skal ikke unnta flere arbeidere fra karanteneplikten enn det som er strengt nødvendig. Før man tar avgjørelsen om at noen skal unntas fra reisekarantenen, er det viktig at daglig leder/bedriften gjør en skikkelig risikovurdering og planlegger hvilke tiltak som skal settes inn for å hindre spredning av smitte, både til andre ansatte og i lokalsamfunnet. 

Svar 14.mai: Hvor stor risiko er du villig til å ta? Det er større risiko for at utenlandsk arbeidskraft sprer smitte til øvrige ansatte på en skjærelinje enn på et sauefjøs eller klippestasjon. Det er derfor viktig å lage en plan for hvordan utenlandsk arbeidskraft kan holde god avstand til de andre ansatte, spesielt i den perioden de skulle ha vært i karantene. 

Svar 14.mai: Smittesituasjonen varierer veldig mellom land. Eksempelvis er det svært lite smitte i New Zealand og Australia og veldig mye smitte i Sør- og Vest-Europa. Storbritannia, Spania, Belgia, Italia og Frankrike er spesielt hardt rammet, mens Øst-Europa, eksempelvis Baltikum, rapporterer om svært få tilfeller av smittede og døde. Men husk at det er stor variasjon i hvor flinke myndighetene er til å rapportere inn smittetilfeller. 

Svar 14.mai 2020: Alle EU/EØS-borgere kan alle komme inn til landet så lenge de har et arbeidsforhold i Norge. Sesongarbeidere utenfor EU/EØS får kun komme til Norge hvis de kan unntas fra karanteneplikten. Det vil si at hvis de er nødvendige for at virksomheten skal opprettholde en forsvarlig drift, kan de både få komme inn til Norge og de kan unntas fra reisekarantene. Det er derfor viktig at du sender alle sesongarbeidere utenfor EU/EØS en erklæring på engelsk som sier at de har en samfunnskritisk funksjon, at de skal unntas fra reisekarantene, i tillegg til en bekreftelse på arbeidsforholdet. 

Svar 14.mai 2020: Ja, det er fornuftig å dele arbeidstakerne inn i arbeidslag. Dette gjelder spesielt sesongarbeidere som bor her midlertidig. For å redusere smitte, bør et arbeidslag bo sammen, reise til jobb sammen og jobbe sammen. Det er også fornuftig at arbeidslaget reiser sammen til Norge hvis mulig, så forsøk å organisere reisen til Norge så godt som mulig. Viser det seg at svært mange har reist sammen i en bil/buss inn til Norge, og kun noen av dem skal jobbe i din virksomhet, bør du vurdere å sette de ansatte i karantene ved ankomst.  

Svar 14.mai 2020: De er i karantene på fritiden og skal holde seg hjemme når de ikke er på jobb. De skal ikke omgås andre enn dem man deler husvære med. De skal ikke bruke offentlig transport og skal ikke oppsøke offentlige steder som butikker og kafeer. Arbeidsgiver må sørge for at de ansatte er innforstått med dette og bør også sørge for at mat og annet nødvendig blir levert på døren og at noen andre gjør innkjøp for dem.

Svar 14.mai 2020: Det er viktig at du er sikker på at de utenlandske arbeiderne forstår alvoret og de begrensningene et unntak fra karanteneplikt innebærer. Det vil være spesielt krevende å kontrollere hva de ansatte gjør på fritiden. Det bør derfor fremkomme tydelig i arbeidskontrakten at et brudd på karanteneplikten i fritiden får konsekvenser for arbeidsforholdet. I kontrakten må det også komme frem at den ansatte har plikt til å varsle ledelsen hvis han blir syk og at det ikke er tillatt å komme på jobb hvis man er syk. 

Svar 14.mai 2020: De bør innlosjeres på egne rom. Bad/dusj og kjøkken bør deles med dem som er i samme arbeidslag. Det kan innlosjeres opptil 4 personer per soverom, men hvis flere personer ligger på samme rom vil dette selvfølgelig føre til en høyere smitterisiko. Det finnes mer detaljerte anbefalinger om innlosjering i en egen veileder, foreløpig rettet mot frukt- og grøntsektoren. Den vil etter hvert legges ut på Mattilsynets nettsider.  

Svar 14.mai 2020: Man må man ha en egen innkvartering/oppholdssted hvor syke kan isoleres alene for å unngå smitte til andre. Spesielt i perioden ansatte er unntatt karantene, må det være en mulighet for isolasjon av den syke, med eget bad/toalett. Blir en ansatt syk på arbeidsplassen, må han isoleres også her før han sendes til egen innkvartering/isolasjon.  

Svar 14.mai 2020: Når det er flere ansatte enn vanlig til stede, er det ekstra viktig med gode smitteverntiltak gjennom hele arbeidsdagen. Lag en plan for hvordan ansatte skal sluses inn på jobb og fortsatt kunne holde god avstand. Det er spesielt viktig med god avstand mellom ansatte som er unntatt karanteneplikten og øvrige ansatte. Vær sikker på at man kan ta pauser og spisepauser på en forsvarlig måte med god avstand og god hygiene. Det kan også være nødvendig med økt bruk av plexiglass og visir hvis ansatte må stå tettere enn vanlig.