Forandringer på lunge som er større enn en 5-krone registreres som lungebetennelse på slakteriet.

Generelt er en av hovedårsakene til luftveisinfeksjoner hos gris forårsaket av smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP).

På slakteriet registreres forandringer som er større enn en knyttneve på hjertesekk og brysthinne under denne kategorien.

En typisk årsak til slike forandringer kan være smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP).

Haler med en lengde på maks 15 cm og hvor tuppen er dekket av intakt hud, regnes som kort hale/avhelet halesår.

Bakgrunn for disse tilfellene kan være medfødt eller forekomme på grunn av sår eller skader.

Spolorm hos gris kan blant annet vise seg som knuter i leveren.

Spolorm er en parasitt som blant annet kan føre til redusert tilvekst hos grisen.

Parasitten har en livssyklus som påvirker grisen på ulike måter. Egg skilles ut gjennom avføring fra smittede griser. Larvene klekkes i grisens tarm etter at egga har kommet inn i grisen gjennom munnen. Deretter trenger larvene gjennom tarmveggen og fraktes via blod til lever og lunger. Larvenes vandring i leveren er årsak til spolormsanmerkninger på slakteriet.
I lungene endrer larvene seg noe før de kommer inn i luftveiene og hostes opp av grisen. Grisen svelger dem så på nytt og voksne spolorm utvikles i tynntarmen.

Spolormegg er svært hardføre og kan overleve årevis i miljøet. Et forebyggende arbeid med gode rutiner rundt renhold og hygiene, samt gode rutiner for behandling ved behov er viktig for å redusere forekomst av spolorm.

På slakteriet regnes en bog med skadet hud, hevelser og blødninger som bogsår.

Bogsår oppstår som en trykkskade i huden over en beinutvekst på skulderbladet, og årsaken til det kan være variert. Hold på grisen, underlag, avl og anatomi kan ha betydning for utvikling av bogsår.

Dyr med alvorlige åpne sår skal ikke transporteres.

Byller regnes som avgrensede hulrom med puss.

Byller hos slaktegris er stort sett forårsaket av bakterier. Dette kan eksempelvis være på grunn av ubehandlede halesår hvor bakteriene spres til andre deler av kroppen og lager byller.

En byll på hale regnes som et halesår.

På slakteriet blir alle åpne halesår og nekrotiske haler regnet som åpent halesår.

Utbrudd av halesår kan forekomme, men ved generelt høy USR for åpent halesår bør man vurdere situasjonen i besetningen. Det kan være stor variasjon i årsaken til åpent halesår. Noen eksempler kan være mangler i miljøet, mangel på ressurser, rasesammensetning eller endringer/forstyrrelser som f.eks. temperaturforandringer, gruppesammensetninger, byggearbeid etc.

Gris med betente halesår (tykk, rød, hoven hale) skal ikke transporteres.

På slaktelinja ser Mattilsynet etter forstørrede ledd og/eller forstørrede lymfeknuter på grisen. De ser også etter økt væskeinnhold i leddet og/eller fortykket leddkapsel.

Leddbetennelser hos slaktegris kan eksempel være forårsaket av rødsjuke. Rødsjukebakterien er en bakterie som fraktes via blod til ledd og kan føre til kroniske leddbetennelser. Rødsjuke hos gris trenger ikke nødvendigvis føre til de klassiske hudforandringene, men eksempelvis vises kun som en økning i anmerkningene for leddbetennelser.

Enkelte leddforandringer kan skyldes skader, men dette har gjerne liten betydning for statistikken.