Undersøker magehelsen hos norske griser

Helsetjenesten for svin i Animalia vil bidra til å få mer kunnskap om forekomsten av magesår hos norske slaktegriser og purker. Derfor gjennomføres en omfattende magesekkundersøkelse i løpet av 2024…. Les mer

Helsetjenesten for svin i Animalia vil bidra til å få mer kunnskap om forekomsten av magesår hos norske slaktegriser og purker. Derfor gjennomføres en omfattende magesekkundersøkelse i løpet av 2024. Det er også et mål å avdekke om det er spesielle faktorer som kan utløse magesår.

Av Tora Saltne, Animalia

Høy og silo har vist god forebyggende effekt mot magesår hos gris. Det brukes mer strø og rotemateriale i norske grisehus nå enn tidligere. Kanskje kan det også ha en positiv effekt på magehelsen til grisene. Foto: Animalia / Audun Flåtten

Siste gang næringen undersøkte magehelsen var i 2010 og 2011, da magesekker fra 531 purker ble undersøkt. Undersøkelsen viste at 26 prosent av purkene hadde magesår av en grad som antakelig påvirket velferden til dyra. Siden da har det skjedd store endringer både i avlsmaterialet og i norske grisehus. Derfor gjennomføres en ny og omfattende magesekkscreening i 2024.

4000 magesekker

– I løpet av året skal rundt 4000 magesekker undersøkes. Omtrent 85 prosent vil komme fra slaktegriser mens 15 prosent skal komme fra purker. Grisene som inkluderes i undersøkelsen slaktes på Forus, Tønsberg og Steinkjer. For slaktegris er det også et mål å finne faktorer som påvirker helsen i magesekkene slik at bonden kan sette inn tiltak, forteller spesialveterinær Tora Holm Filseth i Helsetjenesten for svin i Animalia.

Nokså vanlig lidelse

Magesår er forholdsvis vanlig hos griser og påvirker dyrevelferden negativt. Magesår forekommer også hos mennesker og andre dyrearter som hest, storfe, småfe, hund og katt, selv om typiske lokalisasjoner og årsaker kan variere mellom artene.

I Danmark anslår man at forekomsten av magesår hos svin er størst hos slaktegris, men også forholdsvis vanlig hos purker.

Kan forebygges

– Årsaken til magesår hos gris er syrepåvirkning fra mageinnholdet, noe som i hovedsak skyldes at innholdet er tyntflytende eller at magesekken er tom. Utviklingen av nye magesår kan skje raskt og skyldes som regel flere faktorer. Partikkelstørrelse i fôret har stor betydning, men også fôringsstrategi, fôrsammensetning og bruk av grovfôr påvirker slimhinnen i magesekken, sier Filseth.

Fra tidligere studier har høy og silo vist god forebyggende effekt, mens halm ikke har gitt slike resultater. Av kornsortene viser det seg at havre har bedre forebyggende effekt på magesår enn bygg og hvete. Det er også viktig å unngå forhold som kan medføre avbrutt eller nedsatt fôropptak, for eksempel sykdom, stress eller stopp i fôringsanlegget.

Flere endringer kan påvirke resultatene

Fra 2013 ble en ny Yorkshire-linje (z-linja) inkludert i norske hybridpurker. De fleste purker i Norge i dag er av denne krysningen og kalles TN70. Hvordan dette har påvirket magehelsen er uvisst. Derfor er det viktig med oppdatert kunnskap om magesekkhelse hos norske griser.

– Det brukes i dag mye mer strø, grovfôr og rotemateriale enn tidligere i norske grisehus. Dette er også faktorer som kan ha en positiv effekt på magehelsen, understreker Tora Holm Filseth.

I magehelseundersøkelsen brukes et dansk scoringssystem fra 0 til 10. Grad 0 er en frisk magesekk uten forandringer, og grad 10 brukes ved alvorlige magesår. Fra grad 6 og oppover anser man at det gir en økende påkjenning og smerte for grisen.

Siste saker