Ung og dynamisk svinebonde på Jæren trives tross kostnadsgalopp

Ung og dynamisk svinebonde på Jæren trives tross kostnadsgalopp – Jeg var heldig som på alle måter kom til dekket bord da jeg overtok familiegården her på Orre i 2018…. Les mer

Ung og dynamisk svinebonde på Jæren trives tross kostnadsgalopp

– Jeg var heldig som på alle måter kom til dekket bord da jeg overtok familiegården her på Orre i 2018. Alt var på stell. At jeg opplevde en kraftig prisnedgang på smågris rett etter at jeg overtok, bidro nok til å skjerpe meg som bonde.

Av Per A. Sleipnes

Tor Eirik Erga er glad i bondelivet og kontakten med sine griser.

Det er den unge Orre-bonden Tor Eirik Erga som sier dette. Han har de siste fem årene levert smågris til tre store slakterisprodusenter på Jæren. Ca. 4000 smågris pr. år og til tross for galopperende strøm- og gasspriser, trives han som relativt fersk svineprodusent. Han er veldig bevisst på at han overtok en gård som var meget godt drevet og som derfor i dag framstår som «robust» i tøffe tider.

Optimistiske foreldre

– Det mine foreldre har fått til her på gården er det bare å ta av seg hatten for. Jeg kan nå konsentrere meg om vedlikehold framfor utvidelser av bygningsmassen. «Utbyggingsjobben» var gjort da jeg overtok i 2018. Akkurat det er jeg er veldig glad for med dagens kostnadsutvikling som bakteppe Mine foreldre har egentlig alltid vært optimister og det har kanskje smittet over på meg, sier Erga jr.

Gården ligger idyllisk til på Jæren.

Klar arbeidsfordeling

Hans far, Tor Olav, overtok familiegården i 1974. Sammen med Tor Eiriks mor, Wenche Erga, satset de på bondeyrket sammen. Begge var nøye med å fordele oppgavene seg imellom.

– Min mann tok seg alt på utsiden av grisefjøset, ikke minst bygging av nye hus på gården. Jeg hadde ansvar for dyrene og utførte dyrestellet sammen med vår hjelpemann fra Litauen. Det fungerte utmerket, og nå har vår sønn fulgt tradisjonen, forteller Wenche Erga.

Purker i 1987

I starten besto husdyrholdet i å fôre opp slaktegriser og okser. Men å fôre opp slaktegriser ble for kjedelig etter hvert, og derfor startet Erga-familien med purker i 1987. Grisebesetningen besto den gang av 35 purker og framfôring av 400 slaktegriser årlig. Nå er altså dette antallet tidoblet til 4000 smågris – fordelt på tre slaktegris-produsenter.

– Vi hadde det fint på den tiden. Besetningen var passe stor, og så var vi nærmest gjeldfrie, forteller senior, Tor Olav Erga og tenker tilbake i tid.

Kuttet ut storfe

Nye krav til husdyrholdet, gjorde at familien bygde ut for 70 purker i 1998 – fortsatt i kombinasjon med slaktegriser. Neste byggetrinn kom i 2007. Da utvidet de til 105 purker, kuttet ut slaktegrisene og oksene. Erga medgir at han trivdes med storfehold og at det var en tøff beslutning å kutte ut dette. Men det ble for lite igjen når alle regningene var betalt. Skulle de fortsatt med okser, måtte det bygningsmessige ha blitt tilpasset denne satsingen. Da var det bedre å fokusere på gris alene.

Familien betyr mye for den unge Jæren-bonden.

Kraftig seminprisøkning

Og apropos kostnader: Når vi spør Erga junior hvordan han takler den generelle kostnadsøkningene på blant annet strøm og gass er han klar på at det foreløpig går greit. Det bl.a. takket være den ekstraordinære strømstøtten Men tallenes tale er allikevel klar: Fordobling av strømkostnadene og enda større økning i gassprisene.

– Det er også verdt å påpeke at prisen på semin har økt kraftig de siste årene. En dobling siden 2012 – uten at prisen vi får pr. smågris har vist en tilsvarende utvikling, understreker Tor Eirik Erga.

Fatland i alle år

Han har fulgt samme sporet som sine foreldre og samarbeider med Fatland Jæren. Ja, Fatland har Erga-familien levert til helt siden Hommersåk-anlegget het Jæren Offentlige Slakteri. Nå ser han veldig fram til at Rolf Gunnar Husveg kommer på plass som daglig leder ved Hommersåk-anlegget.

– Vi er heldige her på Jæren som har mulighet til å levere til flere slakterier. Det gjør at vi kan velge den beste løsningen for oss, og vi er sikre på at slakteriene må skjerpe seg for å vinne i konkurransen. Vi har tro på konkurranse, sier Erga.

Sluttet med Hampshire

Tidligere benyttet Erga-familien Hampshire-rasen, men har nå gått over til landsvinrasen. Den rasen er Erga veldig godt fornøyd med.

– Hva er din oppskrift på en god drift over tid?

– Nøyaktighet i grisehuset er alfa og omega. Uten denne nøyaktigheten og presisjonen, oppnås ikke lønnsomhet. Vi har f.eks. ikke hatt tilfeller av MRSA eller andre alvorlige sykdomsutbrudd her på gården og det tror jeg skyldes at vi er nøye på alle måter.

Velferd for grisene er viktig i grisehuset til Erga & Co.

Må være nøye

– Noe som bekymrer deg, bortsett fra økte kostnader både på fôr, semin og energi?

– Det måtte være det jeg velger å kalle forstyrrelser fra aktivistmiljøet. Man kan til tider få følelsen av at svinehold pr. definisjon er dyreplageri. Sånn er det selvsagt ikke. Det bildet skulle jeg ønske ikke festet seg hos folk flest. Men når man skal drive i dette yrket, må man bare koble det ut og opptre samvittighetsfullt i alle sammenhenger på gården. Å «jukse» blir man straffet for før eller senere og det skjønner de aller fleste oppegående bønder, påpeker Tor Eirik Erga.

Siste saker