Vederlagskrav etter endt samboerforhold

Vederlagskrav etter endt samboerforhold Mauritz Aarskog, Advokat, Østby Aarskog Advokatfirma As Eivind Langseth, Advokatfullmektig, Østby Aarskog Advokatfirma As Det finnes ingen lov om samboerskap som regulerer det økonomiske fellesskapet mellom […]

Vederlagskrav etter endt samboerforhold

Mauritz Aarskog, Advokat, Østby Aarskog Advokatfirma As
Eivind Langseth, Advokatfullmektig, Østby Aarskog Advokatfirma As

Det finnes ingen lov om samboerskap som regulerer det økonomiske fellesskapet mellom samboere, slik det gjør for ektefeller.

Utgangspunktet er derfor at hver av sameierne eier det som er hans eller hennes. Rettslig sett eksisterer det som utgangspunkt ikke et økonomisk fellesskap mellom samboerne. Unntak kan tenkes dersom det er etablert slikt fellesskap gjennom samboerkontrakt eller det har oppstått sameie i eiendeler.

Kan bli medeier

Videre er det slik at en samboer som har beriket den andre samboeren kan fremme såkalt vederlagskrav:

Vederlagskrav er krav om betaling. Ved opphør av samboerskap er utgangspunktet at hver tar sitt ved delingen. Det må da tas stilling til hvem som eier hva: Det er i den sammenheng viktig å være klar over at man kan bli medeier gjennom å ha ytt bidrag til sin samboer. Bidrag er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig til å kunne bli medeier i samboerens eiendeler. Hvis man ikke oppnår å bli medeier er det videre viktig å være klar over at bidrag kan gi krav på vederlag for den berikelsen man har tilført samboeren under samboerskapet.

Indirekte bidrag

Både direkte og indirekte bidrag kan føre til berikelse som kan gi grunnlag for å fremme vederlagskrav mot sin ekssamboer. Direkte bidrag er for eksempel innskudd til nedbetaling av den andres lån eller oppussingsarbeid på boligen eller gården som den andre eier. Indirekte bidrag er for eksempel dekning av forbruksutgifter og arbeid i hjemmet. I rettspraksis er det også blitt tilkjent vederlag i samboerforhold for stell og pleie av samboeren.

Illustrasjonsfoto: Colourbox (manipulert)

Økonomisk fordel

To vilkår må være oppfylt for at man skal kunne oppnå vederlagskrav. For det første må man ha tilført den andre samboeren en økonomisk fordel. Denne økonomiske fordelen må ikke være uvesentlig. Den økonomiske fordelen kan bestå i at den berikede samboeren har fått økt sin kapital. Fordelen kan også bestå i at den andre samboeren har oppnådd en besparelse. For det andre må det være rimelig å tilkjenne den ene samboeren krav på vederlag (betaling) fra den andre samboeren.

Syk samboer

Det finnes typetilfeller (typiske situasjoner) som kan foranledige rett på vederlag fra ekssamboeren: Dersom man har overført en stor verdi til sin samboer og forholdet tar slutt kort tid deretter, er det mye som taler for at man kan fremme krav på vederlag. Eksempler på slike situasjoner kan være at en samboer har brukt sine midler i forbindelse med oppussing eller utbygging av eiendom som eies av den andre samboeren. Dersom samlivet hadde fortsatt så ville begge samboerne kunne hatt glede at investeringen. Ved opphør av samboerskapet kun kort tid etter at denne investeringen er nedlagt vil det være rimelig med krav på vederlag. En annen typisk situasjon er at den ene samboeren har benyttet sine midler til å dekke felles forbruksutgifter på slik måte at den andre samboeren har kunnet benytte sine midler til å nedbetale gjeld. Også i slike tilfeller vil det være rimelig med krav på vederlag. En tredje, noe mer uvanlig, situasjon er at den ene samboeren har sluttet å jobbe eller redusert sin arbeidsinnsats for å ta hånd om en syk samboer. Dersom dette har spart den syke samboeren for utgifter vil det sannsynligvis være rimelig med krav på vederlag.

Avhengig av ressurser

For næringsdrivende er vederlagskrav etter endt samboerskap særlig aktuelt: Dersom den ikke eiende samboeren deltar stort i drifta så kan det oppstå situasjoner der den samboeren som eier næringsvirksomheten kan bli møtt med krav om vederlag etter endt samboerskap. I landbruket etableres samboerskap som regel ved at den ene samboeren flytter inn på den andre samboerens gård som deretter f.eks. pusses opp eller bygges ut. Hvorvidt det vil være rimelig å tilkjenne vederlag i slike situasjoner kommer an på hvor store ressurser den ikke-eiende samboeren har lagt ned og hvilke fordeler han eller hun har hatt under samboerskapet.

Flere saker